Forskning på likestilling i Arktis fanger ikke opp lokale forhold

En ny litteraturgjennomgang viser at forskning på kjønnslikestilling og likestilling fra de arktiske universitetene i Norge, Sverige og Finland i liten grad fanger opp lokale forhold.

– Vi trenger mer kunnskap som er kontekstspesifikk, sier Mervi Heikkinen, forsker ved Universitetet i Oulu i Finland.

Det er forsvinnende lite oppmerksomhet rundt samisk identitet og kultur i likestillingsforskningen ved arktiske universiteter, ifølge Heikkinen, som også er leder for nettverket Gender in the Arctic Knowledge Production.

Litteraturgjennomgangen viser også at få tidligere studier diskuterer andre særtrekk, for eksempel at mange studenter og ansatte i arktisk akademia er de første i sin familie til å ta utdanning, såkalte førstegenerasjonsstudenter.

«Arctic Six»

Universitetet i Oulu (Uleåborgs universitet på svensk) i Finland er en del av Arctic Six – en allianse med universiteter i nord – sammen med UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Lappland, Luleå tekniska universitet, Umeå universitet og Nord universitet. (Les mer i faktaboks.)

I 2021 møttes kjønnsforskere fra de fem første universitetene til en workshop arrangert av samarbeidet Arctic Five, som det het før Nord universitet tilsluttet seg i 2024.

– Hensikten var å utforske interseksjonell likestilling ved de arktiske universitetene: hva er det forsket på, og i hvilken grad har forskning på kjønnslikestiling tatt med interseksjonelle perspektiver?

Interseksjonelle perspektiver handler gjerne om å se på mulige sammenhenger mellom for eksempel kjønn, sosial og etnisk bakgrunn.

Resultatet fra nettverksmøtene ble en litteraturgjennomgang publisert i tidsskriftet NORA.

Mest om ledelse og karriere i akademia

Et hovedfunn var at forskningen ved de arktiske universitetene ofte omtaler likestilling ganske generelt.

– Til nå har forskningen handlet mest om kjønnslikestilling og kjønnsbalanse, sier Heikkinen.

Artiklene tar opp temaer som akademiske karrierer, ledelse, endringsarbeid, diskriminering og entreprenørskap.

– Denne forskningen er nyttig fordi den gir oversikt over sentrale utfordringer i sektoren, sier Heikkinen.

Men funnene fra litteraturstudien viser at den mangler interseksjonelle perspektiver. Kjønn blir også ofte fremstilt som binært: Det er kun snakk om menn og kvinner, mens andre kjønnsidentiteter utelates.

For eksempel er etnisitet nesten ikke omtalt. Det er også lite oppmerksomhet om urfolksbakgrunn, sosioøkonomisk bakgrunn og region, viser gjennomgangen.

– Det er langt til hovedstaden

– Det er langt fra Oulu til Helsinki, påpeker Heikkinen og legger til:

– Den sosiokulturelle konteksten er veldig forskjellig.

Forskeren viser til at området nord i Norge, Sverige og Finland ofte beskrives som en mannsregion, preget av næringer som jordbruk, skogbruk, fiskeri, reindrift og gruvedrift.

– Og det setter spor på universitetene?

– Ja, definitivt. For mange lokale menn fremstår ikke universitetene like tiltrekkende, mens kvinner ofte ser dem som mer interessante, svarer hun.

Likevel er ledere for forskergrupper og institutter fortsatt overveiende menn, understreker Heikkinen.

Et annet særtrekk er at mange studenter er de første i familien som tar høyere utdanning.

– Den høye andelen førstegenerasjonsstuderende på universiteter er veldig spesifikk for kulturen i nord.

Fremragende forskningsmiljø

Innen forskning på kjønnslikestilling i akademia er det særlig ett miljø i Arktis som utmerker seg med flest artikler: Universitetet i Umeå. I gjennomgangen var 15 av 24 artikler svenske – 11 fra Umeå, 4 fra Luleå.

– Dette henger sammen med målrettede ressurser, som øremerkede midler til doktorgrader og en sterk støttestruktur for kjønnsforskning, sier Heikkinen.

Umeå universitet er ett av tre svenske miljøer som er utpekt som «Centre of Gender Excellence» av Vetenskapsrådet. Ifølge universitetet har forskerskolen i kjønnsstudier pumpet ut 79 doktorer siden etableringen i 2007.

– Selvfølgelig handler ikke alle doktoravhandlingene om likestilling i akademia, men noen gjør det. Denne kapasiteten mangler ved våre Arctic Six-universiteter, sier hun.

Publisering og finansiører styrer

For Heikkinen viser Umeå-eksemplet hvordan målrettede ressurser til kjønnsforskning kan gi mer kunnskap om likestilling og mangfold ved universitetene.

– Både gjennom likestillingsforskning og ved å utdanne fagfolk og forskere som kan bidra med kjønnsanalyser, sier hun.

– Samtidig ser du en utfordring i at den lokale konteksten uteblir. Hvorfor tror du det er slik?

– Publiseringskanaler er nok en del av forklaringen: hva slags artikkel du må skrive for å bli publisert, hva slags referanser som kreves, og hvordan manuskripter vurderes gjennom blind fagfellevurdering, svarer Heikkinen.

– Er det også en lærdom her for universiteter utenfor Arktis?

– Ja. Forskere må som kunnskapsprodusenter være mer oppmerksomme på lokale stemmer og kamper. Forskningsinstitusjoner bør gjennom sitt oppdrag om å tjene samfunnet finne måter å støtte små miljøer og lokale utfordringer på.

Heikkinen retter også en finger mot forskningsfinansiørene:

– De må erkjenne det etniske og regionale mangfoldet, slik at også de nordligste universitetene får ressurser til å produsere kunnskap som er relevant for dem.

Samiske perspektiver på vei inn

Astri Dankertsen er professor ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet og har forsket på kjønn i sammenheng med samisk kultur og urfolkskultur. Mangelen på urfolksperspektiver er en av utfordringene litteraturgjennomgangen peker på.

Dankertsen virker ikke overrasket:

– Først og fremst tror jeg det handler om at samisk kjønnsforskning generelt er et veldig lite, men voksende, forskningsfelt, og at både samisk forskning og kjønnsforskning i liten grad har hatt noe med hverandre å gjøre, skriver hun i en e-post.

Hun presiserer at samisk forskning har i liten grad inkludert kjønnsperspektiver og kjønnsforskere, og kjønnsforskere har i liten grad inkludert samisk forskning og samiske perspektiver.

– Dette er riktignok litt i endring, mener hun.

– Balanse-programmet som har til formål å sikre likestilling i høyere utdanning, har hittil i stor grad kun inkludert kjønn og kvinneperspektiver, svarer Dankertsen.

Dankertsen sitter selv i porteføljestyret for forskningssystemet i Norges forskningsråd, som gir strategiske råd og fordeler midler på tvers av sektorer. Hun forteller at det var først i fjor at det samiske perspektivet ble tatt inn i Forskningsrådets balanseprogram.

– Det er heller ikke veldig lenge siden programmet begynte å inkludere mangfold som begrep, slik som etnisitet, og tildele midler til prosjekter som også jobber for mangfold i akademia, utover bare kjønnsbalanse, avslutter hun.