‒ Uten høgskolen vår hadde vi ikke hatt samiskspråklige lærere

Samisk høgskole er hovedleverandør av samiskspråklige lærere til skoler i Finland, Norge, Sverige og Russland. Flertallet er kvinner, men vi ser at et økende antall menn søker seg til våre studier, sier rektor Laila Susanne Vars.

Laila Susanne Vars er rektor ved Samisk høgskole, Sámi allaskuvla.

Laila Susanne Vars er rektor ved Samisk høgskole, Sámi allaskuvla. (Foto: Marie Louise Somby / Árvu for Samisk høgskole)

Studenter med samisk herkomst har flere samiskspråklige tilbud i høyere utdanning. UiT Norges arktiske universitet har egne kvoter for studenter med samisk språkkompetanse, og Samisk høgskole har hovedsakelig samiskspråklige studietilbud.

Samtidig er det utfordringer. Det er et stort behov for flere lærere, helsearbeidere og jurister som snakker samisk. Flere kommuner i de nordligste fylkene mangler dette. Videre later det til å være merkbare kjønnsforskjeller i hvilke personer med samisk herkomst som tar høyere utdanning.

Hvem er de samiske studentene?

Torjer Olsen er leder for Senter for samiske studier ved UiT, og har observert disse utfordringene i flere år. Han understreker at det er begrenset hva vi statistisk kan si om samiske studenter, men at det er mulig å gå ut fra større trender i samfunnet.

Graden av høyere utdanning er generelt lavere i de nordligste fylkene. Olsen tilskriver dette forskjellene mellom studietrender i by og land, noe vi også finner andre steder i landet.

‒ Vi har behov for å vite mer, sier han.

‒ Når man utfører spørreundersøkelser og målinger ved universitetene, er det ikke lov å kategorisere ut fra etnisitet. Dermed blir det litt gjetning. Man kan gå ut fra befolkningstrenden nordpå. Det er ikke sikkert, men det kan være samsvar med tall fra majoritetsbefolkningen i de nordligste fylkene, når vi for eksempel ser på hvem som utdanner seg og hvorfor.

Det finnes ikke entydige tall på antall samer i Norge. Anslagsvis er det snakk om mellom femti og hundre tusen. Fornorskingspolitikken førte til at enkelte ikke lenger ønsker å definere seg som samiske, mens aksept i nyere tid gjør at andre velger å ta tilbake kulturen.

Olsen trekker frem at en faktor man kan bruke for å gjøre et anslag, er antallet studenter med samisk språkkompetanse. I Kandidatundersøkelsen ved UiT fra 2021 kom det eksempelvis frem at to prosent av elevene har høy samisk språkkompetanse og seks prosent snakker litt samisk.

‒ Det vil si at åtte prosent av studentene ved UiT sannsynligvis er av samisk herkomst, pluss eventuelle samer som ikke snakker språket, forklarer han.

‒ Av 17 000 studenter kan vi da anta at om lag 1500 er samer. Det er mye mer enn jeg trodde. I tillegg har vi ut fra det samme anslaget mellom 350 og 400 samiske ansatte. Så representasjonen er der.

Torjer Olsen er leder for Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: Susanne Dietrichson)
Samiske språk og høyere utdanning

Det er tre høyere utdanningsinstitusjoner med særskilt ansvar for samisk: UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Samisk høgskole.

Alle disse tre tilbyr samiske lærerutdanninger eller lærerutdanninger med mulighet for å velge samisk i fagkretsen.

Nord universitet, Samisk høgskole og UiT har nedfelt i sine utviklingsavtaler som fulgte med tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2023, at de skal samarbeide med hverandre om samisk forskning og utdanning.

Nord universitet har et særskilt ansvar for forskning og utdanning i lule- og sørsamisk språk og kultur. Det var 41 registrerte studenter ved de samiske studiene ved universitetet høsten 2022.

Nord universitet startet i 2022 etableringen av Senter for samisk og urfolksstudier, som skal koordinere, synliggjøre og styrke samisk- og urfolksrelatert forskning og utdanning ved Nord universitet og Nordlandsforskning.

UiT har en samisk utdanningsportefølje, og høsten 2022 var det registrert 132 studenter ved universitetets samiske utdanningsprogram.

UiT har også to samiske sentre: Senter for samiske studier er en felles ressurs for samisk og urfolksforskning, utdanning og kompetansebygging ved universitetet, og Senter for samisk helseforskning er et selvstendig senter ved Institutt for samfunnsmedisin.

Samisk høgskole hadde 184 registrerte studenter høsten 2022. (Mer om Samisk høgskole i faktaboks under.)

Kilde: Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv

UHR-Samisk
UHR-Samisk er en nasjonal samordningsarena for medlemsinstitusjoner som tilbyr samisk utdanning.

Torjer Olsen er leder for Senter for samiske studier ved UiT, professor i urfolksstudier og leder for arbeidsutvalget i UHR-Samisk.

En spesialisthøgskole

En annen institusjon som kan si noe om saken er Samisk høgskole. Den ble etablert i 1989, samme år som Sametinget. Samiske akademikere ønsket en samiskspråklig høyere utdanningsinstitusjon hvor samisk også var det administrative språket. Samisk håndverk (duodji) og lærerutdanning var de første fagområdene som ble introdusert.

Laila Susanne Vars er avtroppende rektor, og forteller at skolen har vokst over de drøye tretti årene den har eksistert. Nå tilbyr høgskolen blant annet reindriftsfag og doktorgrad i samisk språk, og de satser på å tilby en rekke samiskspråklige utdanninger som ikke finnes ved andre institusjoner for høyere utdanning.

‒ Samisk høgskole er en spesialisthøgskole, en urfolksinstitusjon med et grenseoverskridende mandat, forklarer Vars.

‒ Høyere utdanning på samisk er fremdeles relativt nytt, og det er viktig å ha gode forskningsmiljøer og en solid forankring i samiske verdier, urfolkspedagogikk og filosofi.

Samisk høgskole er hovedleverandør av samiskspråklige lærere til skoler i Finland, Norge, Sverige og Russland.

‒ Uten høgskolen vår hadde vi ikke hatt samiskspråklige lærere, sier Vars.

‒ Det er helt avgjørende at våre lærerutdanninger har god kvalitet og at våre studietilbud er attraktive. Det er knallhard konkurranse om de flinke samiskspråklige ungdommene. Alle universiteter vil ha dem.

‒ I fjor hadde vi om lag to hundre studenter. Det kan høres lite ut, men studiene våre krever samisk språkforståelse på et ganske høyt nivå. Vi har gode søkertall med tanke på at vi har et relativt smalt rekrutteringsgrunnlag.

Samisk høgskole

Samisk høgskole har hovedsakelig samiskspråklige studietilbud, med unntak av enkelte studier hvor undervisningsspråket er engelsk eller skandinaviske språk, som krever at man består en språktest eller har dokumentasjon på forkunnskaper i samisk språk.

Høsten 2022 var det 184 registrerte studenter ved høgskolen. Hovedsakelig er det samiskspråklige studenter fra Norge, Finland, Sverige og Russland.

Samisk høgskole har nordsamisk som hovedspråk i utdanning, forskning og administrasjon.

Studenter fra hele verden som kommer til Kautokeino for å lære nordsamisk, som er et truet språk med få språkbærere.

Det er ett campus, Diehtosiida i Kautokeino kommune, Finnmark. Rektor er Laila Susanne Vars og prorektor er Ylva Jannok Nutti.

Vil spre kunnskap

Samisk høgskole har i 20 år forvaltet ordningen med samiske veivisere på vegne av regjeringen. Nå ønsker de å utvide ordningen og å tilby faglig bistand for å styrke det samiske faginnholdet i alle landets lærerutdanninger.

De fire samiske veiviserne er studenter ved høgskolen som sendes ut til videregående skoler for å dele informasjon om samisk språk og kultur. Formidling av samisk historie, nåtid og samiske ungdommers hverdag er en del av deres studium.

‒ Vi opplever at det hjelper. Skoler de har besøkt viser høyere kunnskap om samisk kultur over tid, og derfor arbeider vi med å utvide ordningen, sier Vars.

‒ Kunnskapsmangel om samer er et samfunnsproblem. Samer opplever mye hatefulle ytringer og hets i sosiale medier, og den beste måten å forbygge dette på er ved å spre kunnskap om samiske spørsmål i majoritetssamfunnet. Vi trenger tiltak, og Samisk høgskole er på tilbudssiden. Vi har allerede søkt om å få etablere et eget «samisk veivisersenter» for å styrke kunnskapene om samer, særlig blant lærerstudentene.

‒ Så langt mangler finansieringen, men jeg håper at dette kommer snart.

Samisk pioner

Vars er selv den første kvinnen av samisk herkomst med doktorgrad i juss, og første same med doktorgrad i folkerett. Hun er glad for å kunne være et forbilde for andre.

‒ Jeg er ikke fra et akademisk hjem, men moren min var lærer og var nok en inspirasjon til at jeg begynte å studere, forteller hun.

‒ Da jeg var ferdig med studiene og hadde jobbet noen år på Sametinget, hentet UiT meg inn for å forske. Det var ikke en drøm jeg hadde båret på, det å skrive en doktorgrad, men jeg har et brennende engasjement for samiske språk og rettighetsspørsmål og tenkte at jeg trengte akademisk tyngde for å kunne argumentere for å styrke samenes rettigheter.

‒ Jeg hadde egentlig ikke tenkt på betydningen av å være første samiske kvinne med doktorgrad i juss før min veileder nevnte det for meg, men det er alltid hyggelig når samiske studenter sier at de begynte med faget fordi de lot seg inspirere av meg.

Tydelige kjønnsforskjeller

Det er flere kvinner som velger høyere utdanning enn menn, også i de nordlige fylkene. Dette viser seg også blant samiske studenter, hvor ytterligere faktorer potensielt spiller inn.

‒ Blant denne studentgruppen ser man det veldig tydelig, sier Olsen.

‒ Selv om vi ikke har tall, har vi erfaringer. Det er et klart flertall kvinner blant de samiske studentene. Dette er også noe studentene selv tar opp. Man kan spørre seg om forskjellen mellom studietrender i urbane og rurale strøk er hele forklaringen. Jeg er litt nysgjerrig på det, så her trengs det mer forskning.

Vars ser mye av den samme trenden ved Samisk høgskole. Selv om de har nok studieplasser, mener hun at det er vanskelig å rekruttere menn. En grunn er at mennene ofte har et hovedansvar i de samiske primærnæringene, og prioriterer jobb etter videregående. Også reindriftsutdanningen ved høgskolen har et flertall kvinnelige studenter, forteller hun.

Samtidig ser Vars en gradvis endring.

‒ Studentene våre er godt voksne, med en gjennomsnittsalder på 36. Jeg vil tro at jobb, barn og familie bidrar til at de søker seg inn først i voksen alder.

‒ Vi har heller ikke tekniske fag eller industrifag, som menn ofte søker seg til. Men det begynner å endre seg, og vi ser at et økende antall menn søker seg til våre studier. Også til barnehagelærerstudiet, hvor vi absolutt trenger flere samiskspråklige menn. Men det tar tid, mer enn vi skulle ønske, sier hun.

Aktiv rekruttering

For å få utviklingen til å gå raskere prøver Samisk høgskole å påvirke med kampanjer, og Sametinget stiller med gode stipendordninger for studenter med samisk språkkompetanse. De har også samlingsbaserte studier, hvor studentene kan levere eksamen mens de er ute og driver reindrift.

‒ Tilknytningen til reindrift og til samisk utmarkshøsting står sterkt for mange av våre studenter, sier Vars.

‒ Så vi tilrettelegger og gir dem muligheten til å studere i felt, for å få inn flere menn. Og særlig de mannlige studentene får jobbtilbud så snart de begynner hos oss. Det er jo attraktivt å være en samiskspråklig lærer, det gir veldig mange karrieremuligheter.

Vars forteller at det forplikter at Samisk høgskole er hovedleverandør av samiskspråklige utdanninger i Norden, med studenter fra hele Sápmi.

‒ Vi må ha fokuset på at høyere utdanning skal bidra til å styrke samiske samfunn og næringer og ikke føre til at flere samiske ungdommer forlater samiske næringer og kjernesamiske områder til fordel for byene. Samisk høgskole er derfor viktig også for å forhindre fraflytting fra samiske lokalsamfunn, særlig i Finnmark, sier hun.

Mangler språkkompetansen

Flere kommuner i de nordligste fylkene er pålagt å kunne gi undervisning på samisk i alle årstrinn på skolen, inkludert barnehage. Dette er allikevel ikke tilfelle i praksis, mener Olsen. Han forteller at vi har en akutt mangel på samisk språkkompetanse i Norge, noe som også blir slått fast av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

‒ Det er en lærerkrise hvor vi mangler barnehagepersonell og lærere på alle trinn som kan språket, sier han.

‒ I praksis får noen barn ikke undervisning på samisk, selv om kommunene er pliktige til å sørge for dette. Spesielt i barnehagene er situasjonen ille. Det er et tegn på et større problem. Også helsevesen, rettsvesen og barnevern lider av dette. Så vi har et sterkt behov for mer samisk språkkompetanse.

Den samiske språkkvoten ved UiT er ment å sikre nettopp denne kompetansen. Noen plasser er satt av til samiskspråklige, særlig innen helsefag og juss.

‒ At tre plasser settes av på juss kan høres lite ut, men er viktig, sier Olsen.

‒ Over tjue år vil vi da ha utdannet seksti personer. Tiltaket har møtt liten motstand, det vi har diskutert er om det eventuelt burde vært flere plasser.

Han trekker frem Samisk høgskole som et godt eksempel på samiskspråklig undervisning. I tillegg har Nord universitet et eget ansvar for lulesamisk og sør-samisk, selv om det er snakk om få studenter.

Et samfunnsansvar

Når Vars nå slutter som rektor ved Samisk høgskole, søker hun et nytt fagmiljø for å gjøre mer forskning innenfor sitt fagområde menneskerettigheter og samerett. Hun har stor tro på fremtiden til høgskolen, og ser utviklingsmuligheter i årene som kommer.

‒ Vi trenger mer synlighet, for Samisk høgskole har en viktig funksjon, sier hun.

‒ Det er også forventninger fra finsk og svensk side. Det hadde vært spennende å opprette nye avdelinger der, studiesentre for å rekruttere flere samiske studenter fra denne delen av Sápmi. Det allsamiske perspektivet er viktig for meg, vi må være mer tilstedeværende i hele Sápmi.

Vars mener Samisk høgskole bør tilby flere viktige fagområder, som klima og miljøstudier, økonomi og juss.

‒ Og gjerne studier innenfor bærekraft for å løse ulike samfunnsutfordringer i arktiske urfolkssamfunn. Studentene våre sitter på unik kunnskap og unike perspektiver, avslutter hun.

Også Olsen har tro på fremtiden til samiske studenter. Han trekker frem at den samiske befolkningen har fått økt anerkjennelse de siste førti årene, og at dette også har slått positivt ut i høyere utdanning og forskning.

‒ Når vi får flere samiske forskere, endrer det også forskningen, sier han.

‒ Man må ikke være same for å forske på samisk kultur, men vi ser en markant endring i perspektiver innad i urfolksforskningen etter at samiske akademikere begynte å bidra. Selvfølgelig studerer ikke alle samiske studenter samiske temaer, men relativt sett opplever jeg at mange tar med urfolksperspektivet inn i arbeidet.

Olsen mener akademia må ta forpliktelsen til den samiske befolkningen på alvor, noe som nylig også ble understreket i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

‒ Samfunnet har et ansvar for kunnskap om samiske forhold, og det er opp til akademia å svare, avslutter han.

‒ Så er det viktig å huske at samer har en høyere grad av utdanning enn urfolk andre steder i verden, noe som gjelder i hele Norden. Det er ikke veldig store forskjeller mellom samer og majoritetsbefolkningen. Det er unikt i verden.

Samisk språkkvote

Følgende læresteder har kvoter for søkere med samisk språkkompetanse for opptak til høyere utdanning:

  • Ved UiT: farmasi, helsefaglige profesjonsstudier, medisin, paramedisin, psykologi, odontologi, rettsvitenskap, ernæring, teknologiske fag og akvakultur, fiskerifag og fiskehelse.
  • Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: veterinærstudiet
  • Ved Høgskolen i Innlandet: bachelor i TV-teknikk

Kilde: Samordna opptak

Rapporten «Samiske tall forteller»

Om lag 20 prosent av førstespråkelevene som starter på første trinn, slutter med samisk 1-opplæring i løpet av grunnskolen.

Over 30 prosent av andrespråkelevene slutter med samisk 2.

Over 60 prosent av elevene som byrjar på samisk 3, slutter med samiskopplæringen.

Kilde: Samiske tall forteller (2021)