Torjer Olsen: En inkluderende veiviser

– Jeg har lenge visst at vi hadde samer i slekten, men jeg ante ikke at de var så nærme, forteller Torjer Olsen, professor, nordlending, feminist, religionsviter, urfolksforsker og leder av Senter for samiske studier ved UiT – Norges arktiske universitet.

Han er uformelt kledd i rødrutete skjorte og dongeribukser. Rundt halsen henger et pounamo-smykke fra Aotearoa New Zealand, hvor Olsen var et år som gjesteforsker. Vi sitter på hver vår side ved et stort ovalt bord i møterommet på Senter for samiske studier. Han stryker hånden gjennom håret og ser både nervøs og forventningsfull ut.

– Som liten var jeg en lesehest. Og jeg oppdaget tidlig at det var lite å lese, både fra og om Nord-Norge, forteller han.

– Den skjevheten ville jeg være med å rette opp. Jeg husker fortsatt hvor indignert jeg ble da NRK fikk ny, fancy værmelding på åttitallet. Kameraet som sveipet opp over Norgeskartet, men bråstoppet ved Nord-Norge!

Kif-medlemmet

Olsen har også vært medlem av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) siden 2018.

– Selv om akademia er langt fremme på noen områder, er det viktig å jobbe for kjønnsbalanse på de fagområdene det fortsatt ikke er det, understreker han.

Han er ferdig i komiteen til jul, men understreker at mye arbeid gjenstår, særlig når det gjelder mangfold.

– Jeg synes mangfoldsbegrepet er litt tvetydig. Hva er for eksempel plassen til samisk forskning?

Ifølge Olsen gjenspeiles dette også i kjønnsforskningen.

– Det er lite forskning på samiske temaer innenfor kjønnsforskningen. Når kjønnsforskerne er opptatt av etnisitet så er de opptatt av innvandrere, de er lite opptatt av samisk kultur.

Det ønsker Olsen å gjøre noe med. Urfolksforskningen trenger den kritiske kjønnsforskningen, og omvendt; urfolksperspektiver kan være nyttig for kjønnsforskningen, mener han.

– Jeg har lyst til å prege kjønnsforskningen i retning av å forske mer på det samiske. For eksempel har vi startet opp et forskningsprosjekt som heter «Kjønn i Sápmi» og fått en stipendiat og en professor 2-stilling tilknyttet det, sier han.

– Vi trenger flere fortellinger om samiske kvinner. Og vi trenger historier om skeive samer, for å nevne noe.

Samen

Torjer Olsen kjenner ofte på krysspresset ved å være kjønnsforsker og urfolksforsker. Det er ingen enkel kombinasjon, særlig i dagens debattklima. Det er fort gjort å trå feil, på sosiale medier og utenfor.

– Det er klart jeg har blitt kritisert, både for hva jeg sier og for det jeg ikke sier. Men det skumleste er stillheten, sier han.

– Hvis jeg ikke blir kritisert så blir det i hvert fall feil. Jeg jobber med temaer som betyr grunnleggende mye for folk og da må jeg tåle å bli sett over skulderen.

Det er fint å bli ansvarliggjort, mener Olsen.

– Men også skummelt. Den nordnorske offentligheten er dårlig på debatt. Antisamiske holdninger forsurer debatten. Og Nordlys er verst til å røkte sine kommentarfelt og blir dermed en arena for antisamiske holdninger. Det kan du gjerne skrive.

Olsen har ikke tatt helt inn over seg hva det å være samisk betyr for hans identitet som urfolksforsker. Men han har meldt seg inn i sametingets valgmanntall.

– Det er fint. Men det er også sårt – at familien min har vært en del av fornorskningen. Og å vite at oldeforeldrene mine ble født som samer, men døde som nordmenn, sier han.

– Jeg har alltid ment, og mener fortsatt, at man kan forske på samer selv om man ikke selv er same.

Dette er et utdrag fra artikkelen. Les hele saken hos Kilden kjønnsforskning.no.