Kvinner tjener mest på å ta høyere utdanning

Sara Seehuus, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), sitter med en fersk artikkel publisert i tidsskriftet Sociology. Studien tar for seg sammenhengen mellom utdanning og utfallet i arbeidsmarkedet.

– I løpet av de siste tiårene har utdanningsnivået økt mer blant kvinner enn blant menn i vestlige land. Denne utviklingen har ført til debatter om hvorvidt menn er i ferd med å falle bak i utdanningssystemet og i samfunnet generelt, sier Seehuus.

– Samtidig viser forskning at kvinner oppnår større økonomiske gevinst fra høyere utdanning enn menn gjør, forklarer hun, som sammen med Thea Bertnes Strømme har gjennomført studien og forfattet artikkelen.

Forskerne har også undersøkt utdanningsnivå og kjønnssammensetningen i ulike fag.

– Det var spennende å ta forskningen et skritt videre ved å se på hvordan avkastningen av høyere utdanning varierer basert på kjønnssammensetningen i studieretninger.

– Hva fant dere ut?

– Et av hovedfunnene er at kvinner tjener mest på å ta høyere utdanning, men at kvinnedominerte utdanninger gir lavere avkastning enn kjønnsjevn og mannsdominert utdanning – og det gjelder for både kvinner og menn.

Menn har høyest inntekt uansett utdanning

Seehuus trekker fram tre interessante funn.

– For det første finner vi at inntektsforskjellen mellom de med og uten høyere utdanning er noe større for kvinner enn for menn, noe som betyr at kvinner har mer å vinne økonomisk på å ta høyere utdanning.

Hun forteller at menn med utdanning på bachelornivå i gjennomsnitt har 12 prosent høyere inntekt enn menn med videregående utdanning, mens forskjellen for kvinner er på 18 prosent.

Tilsvarende er forskjellen mellom de med videregående utdanning og de med mastergrad 28 prosent for menn og 36 prosent for kvinner.

Samtidig har menn høyere inntekt enn kvinner på alle utdanningsnivåer, påpeker Seehuus.

– For det andre gir kvinnedominerte utdanninger lavere avkastning enn mannsdominerte og kjønnsjevne utdanninger på alle utdanningsnivåer, og dette gjelder for både menn og kvinner.

En vanlig antakelse er at kvinnedominerte utdanninger generelt gir lavere avkastning, rett og slett fordi det er utdanningsløp som ofte fører til en jobb i staten, som for eksempel helsearbeidere eller barnehagelærere, mens de mannsdominerte oftere fører til jobb i private bedrifter. Der også lønnen gjerne er høyere.

Seehuus understreker at dette er justert for i studien, ved at de har inkludert tilleggsanalyser, blant annet kontrollert for sektor.

– Tilleggsanalysene viser at det fortsatt gjenstår store forskjeller mellom avkastningen av kvinnedominerte og mannsdominert utdanning. At menn og kvinner ofte jobber i ulik sektor er med andre ord ikke hele forklaringen, sier hun.

Type utdanning har mest å si for menn

Et tredje funn, forteller hun, er at inntektsgapet mellom de med kvinnedominert utdanning og de med kjønnsjevn eller mannsdominert utdanning er enda større for menn enn for kvinner.

I tall betyr det at inntekten for menn med kvinnedominert utdanning i gjennomsnitt er 12 prosent lavere enn for menn med kjønnsbalansert utdanning, mens forskjellen for kvinner er i underkant av 5 prosent, sier hun.

– Hva kan være forklaringen på det?

– Dette kan tolkes som at menn «taper» mer enn kvinner på å ta kvinnedominerte utdanninger.

Seehuus understreker likevel at menn med kvinnedominert utdanning har høyere inntekt enn kvinner med kvinnedominert utdanning, enten det er på bachelor- eller masternivå.

– Er det mange nye funn i studien?

– Ja, få tidligere studier av sammenhengen mellom utdanning og arbeidsmarkedsutfall har tatt høyde for både utdanningsnivå og kjønnssammensetningen i fag.

Det er viktig fordi menn og kvinner ofte velger forskjellige utdanninger, mener Seehuus.

– Tidligere forskning fra Norge og andre land har vist at kvinner har mest å tjene på å ta høyere utdanning, noe som kan henge sammen med hvilke utdanninger menn og kvinner typisk velger.

I Norge har menn som har tatt de mannsdominerte yrkesfaglige utdanningene relativt gode inntekter, forteller Seehuus, noe som gjør at inntektsforskjellen mellom de med og uten høyere utdanning blir mindre blant menn enn kvinner.

Hvorfor flere kvinner tar høyere utdanning

Seehuus mener funnene er viktige på et individuelt plan fordi det kan si oss noe om hvilke insentiver menn og kvinner har til å ta forskjellige typer utdanning.

– Men det er også viktig å forske på dette for å belyse hvordan utdanning henger sammen med mulighetene menn og kvinner møter i arbeidslivet.

– Det er for eksempel stor bekymring knyttet til at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. Men så viser det seg at i hvilken grad dette gir kvinner fordeler i arbeidsmarkedet, i stor grad avhenger av hva slags type høyere utdanning de tar.

– De fleste kvinner som tar høyere utdanning går på kvinnedominerte utdanninger som gir lavere avkastning enn mannsdominerte og kjønnsjevne utdanninger, forklarer Seehuus.

– Hva trenger vi mer innsikt i videre?

– En ting vi bør forske videre på er hvorfor kvinnedominerte utdanninger gir lavere avkastning enn kjønnsjevne og mannsdominerte utdanninger, det kan vi ikke si noe om basert på vår studie.

– Finner ingen «glassheis» for menn

Både det at kvinner har mer å tjene på å ta høyere utdanning, og at kvinnedominert utdanning gir lavere økonomisk avkastning enn kjønnsjevn og mannsdominert utdanning, samsvarer med tidligere forskning fra Europa og USA, forteller Seehuus.

– At menn taper mer på å ta kvinnedominert utdanning strider litt med den såkalte «glassheis»-teorien, som handler om at menn i kvinnedominerte yrker har karrierefordeler som for eksempel gjør at de går raskere inn i lederstillinger.

På spørsmål om hvordan funnene står i kontrast til «glassheis»-teorien, forklarer Seehuus at siden studien er deskriptiv er det vanskelig å si noen om årsakene. En mulighet kan være et det er lavt presterende gutter og menn som primært velger kvinnedominerte utdanninger.

– Når vi i tilleggsanalyser kontrollerer for skoleprestasjoner, ser det ikke ut til at dette er forklaringen. Til tross for at noen studier har vist at menn i kvinnedominerte yrker raskere gjør karriere, finnes det også studier som peker i andre retninger.

Seehuus trekker fram enkelte eksperimentelle studier av diskriminering, som viser at arbeidsgivere i kvinnedominerte yrker foretrekker å ansette kvinner fremfor menn. Forskningen peker i litt ulike retninger, så dette er noe hun mener man bør se videre på.

Ny politikk for kjønnsdelt utdanning?

– Mener du at studien deres bør ha noen konsekvenser for politikk på området høyere utdanning og forskning?

– Vi kommer ikke med noen konkrete policyforslag, men funnene våre tyder på at de som er bekymret for kjønnsforskjeller i utdanningsnivå også bør være opptatt av hva slags type utdanning menn og kvinner tar, siden det har mye å si for hvilke muligheter de har i arbeidsmarkedet.

Studien bekrefter tidligere kunnskap som viser at kvinner har større økonomiske insentiver til å ta høyere utdanning enn menn.

Samtidig viser resultatene at kvinnedominerte studieretninger gir lavere økonomiske avkastninger for både kvinner og menn, og for alle utdanningsnivåer.

– Dette kan bidra til å forklare hvorfor så få menn velger kvinnedominerte studieretninger, påpeker Seehuus.

For å redusere kjønnsdelt utdanning og arbeidsmarkedet, kan det dermed være nyttig å oppmuntre menn til å gå inn i kvinnedominerte felt gjennom å forbedre lønningene i disse feltene, ifølge forskerne.