Mest lest i 2024: Det handler om å høre til i akademia

Kifinfo skriver nyhetssaker om likestilling og mangfold i forskningssektoren.

Lesertoppen for 2024 viser bredden av temaer som spenner fra klasse i akademia, hvem som gjør mest av det såkalte «akademiske husarbeidet», usynlige konsekvenser av internasjonalisering, hvor lang tid ulike studenter bruker på å fullføre studiene, til rollemodeller, karriereløp og inkludering.

1. Klasse i akademia: – Forskere er ikke som folk flest

– Ja, det er flere forskere som har foreldre med høyere utdanning. Men man må ikke være født inn i akademia for å lykkes der, sier Silje Fekjær, prorektor ved OsloMet.

2. – Det hjelper ikke å være skoleflink hvis du ikke kan snakke godt om været og helgeplaner

Klassebakgrunn påvirker hvordan akademikere navigerer i arbeidslivet, viser ny studie. Strategier for å lykkes som akademiker må læres slik vi lærer studentene studieteknikk, mener forsker.

3. Veien til å bli professor er gått opp av menn

Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.

4. – Rasisme er en trussel mot folkehelsa

Rasisme og diskriminering skaper uhelse, mener ansatte og studenter på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Nå tar de grep for å forebygge diskriminering.

5. Kvinner ender opp med husarbeidet i akademia

Mens kvinner deltar aktivt i det praktiske arbeidet i organisasjonen, sniker menn seg unna.

6. Ambisiøse studenter bruker lengre tid på å fullføre høyere utdanning

Innvandrere bruker lengre tid på å fullføre en grad i høyere utdanning enn den øvrige befolkningen, viser ny statistikk. Fafo-forsker Jon Horgen Friberg mener tallene må ses som en del av et større bilde.

7. – Jeg drømte aldri om å bli forsker

– Det handler om at jeg ikke har sett forskere med minoritetsbakgrunn i media i oppveksten. Jeg har heller ingen i mitt sosiale nettverk som jobber i akademia, sier den ferske stipendiaten Usma Ahmed ved OsloMet.

8. – Mangfoldsledelse er særlig aktuelt i akademia

Det er fremdeles noen som rister på hodet av begrepet mangfoldsledelse. En vanlig innvending er: Er det ikke bare å behandle alle ansatte på en likeverdig måte?

9. Dei usynlege konsekvensane av internasjonalisering i akademia

Internasjonale forskarar har dårlegare løns- og arbeidsvilkår. Samstundes må dei administrativt tilsette støtte fleire forskarar med søknader og prosjekt og setje seg inn i andre lands byråkrati. Det kjem fram i ei ny avhandling om kvardagen på det internasjonale universitetet.

10. Foreldre fortsatt viktigst når unge velger utdanning

Foreldrenes utdanning og klasse er fremdeles det som påvirker unges utdanningsvalg mest. Det kommer frem i et nytt notat om mangfold og ulikhet i høyere utdanning.