Kunnskapen om klasse i akademia har store hull

Edvard Nergård Larsen, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og forfatteren bak kunnskapsoppsummeringen «Hva vet vi om klasse i akademia?», bruker begrepet kunnskapshull når han skal beskrive status.

– Min gjennomgang avdekker hvor lite vi vet om hvorvidt sosial bakgrunn hindrer karriereløp i akademia, sier han, og legger til:

– Mens det finnes mye forskning på sammenhengen mellom høyere utdanning og sosial bakgrunn generelt, er det lite kunnskap som er samlet om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og tilgangen til akademia og et karriereløp.

Larsen har gjennomgått 20 år med forskning på betydningen av sosial bakgrunn eller klasse i akademia, hovedvekt på norsk og nordisk forskning.

Kun én norsk studie

I Norge er det få eksempler på forskning som har sett på sammenhengen mellom sosial bakgrunn eller klasse og akademiske karrierer, forteller Larsen.

– En studie av Arne Mastekaasa fra 2006 er den eneste norske studien som systematisk tar for seg sosial bakgrunn og rekruttering til doktorgradsprogrammer.

Han forklarer at Mastekaasa bruker norske registerdata i sin studie, og tar utgangspunkt i hypotesen om at betydningen av sosial bakgrunn bør minke jo lenger oppover i utdanningssystemet man beveger seg. Sammenstillingen av dataene bekreftet Mastekaasas antakelser.

I studien tar Mastekaasa også sikte på å si noe om hvilke aspekter ved sosial bakgrunn som er avgjørende for overgangen fra mastergrad til doktorgrad. Han analyserte det ved tre variabler, forteller Larsen; foreldrenes utdanning, hvorvidt foreldrene er ansatt i høyere utdanning eller forskning, og foreldrenes inntekt.

– Hva finner han?

– Konklusjonen i studien er at særlig effekten av å ha foreldre som selv er ansatt i høyere utdanning eller forskning, er stor.

Voksende europeisk forskning

Også en tysk studie, gjennomført av Bachsleitner og flere, retter oppmerksomheten mot inngangen til doktorgradsløpet, forteller Larsen. Han forklarer at Bachsleitner representerer en voksende europeisk forskningslitteratur om sosial bakgrunn og doktorgradsprogrammer.

– Resultatene fra den tyske studien er blant annet at foreldrenes utdanning spiller en rolle, også i overgangen fra mastergrad til doktorgrad. Særlig gjaldt det dersom foreldrene selv har doktorgrad.

En annen relevant studie finner vi i vårt naboland, Finland. Denne studien tar for seg både rekruttering til doktorgradsprogrammer og veien videre til ansettelse i akademia.

– Hovedfunnet til Juoni Helin, som har gjennomført studien, er at finske professorer er høyt selektert med tanke på foreldrenes utdanning. Blant de med minst én forelder som har mastergrad eller tilsvarende, blir 1,3 prosent professorer. Tilsvarende tall for barn av foreldre uten høyere utdanning er om lag 1 promille.

– Funnene i den finske studien er særlig relevant for å forstå norske forhold, siden landene våre deler mange av de samme systemene. I land som Storbritannia og USA koster det gjerne penger å ta en doktorgrad, noe som igjen påvirker valg, sier Larsen.

Svake, men vedvarende forskjeller

I tillegg til de tre større arbeidene som Larsen trekker frem, har Larsen i notatet også identifisert 26 andre kvantitative studier som tar for seg ulike former for representasjon og seleksjon på grunnlag av sosial bakgrunn.

– Halvparten av disse ser eksplisitt på akademiske yrker i en eller annen forstand, mens de resterende 13 studerer doktorgradsstudenter.

– Hvilke mønstre vil du trekke frem?

– Funnene viser blandede mønstre, men flere studier samsvarer med det Mastekaasa og Helin peker på. Nemlig at seleksjon basert på sosial bakgrunn er svakere på doktorgradsnivå enn det vi finner tidligere i utdanningen.

– Betyr det at klassebakgrunn har mindre å si for hvem som blir stipendiater?

– Dette betyr at den viktigste variabelen for å forstå skjevheter i rekrutteringen til doktorgradsløpet, er seleksjon og valg som skjer på tidligere nivåer i et utdanningsløp.

– Hva med karriere etter at man er ferdig med en doktorgrad, utgjør sosial bakgrunn noen forskjell?

– Når det gjelder akademiske karrierer etter oppnådd doktorgrad kan man i flere land se antydninger til vedvarende, men relativt svake, sammenhenger.

Utenforskap på grunn av «feil» klasse

– Du har primært snakket om kvantitative studier, men hva med kvalitative?

– Jeg sett på 14 studier som bruker kvalitativ metode på feltet. De fleste er fra USA og England, og svært ofte lener de seg teoretisk på Pierre Bourdieus og hans begreper om «habitus» og kulturell kapital.

Larsen forklarer Bourdieus begreper med at han anså den enkeltes klasseposisjon i samfunnet som avhengig av kulturell kapital, sosial kapital og økonomisk kapital.

Litteraturgjennomgangen av de kvalitative studiene avdekket et mønster, forteller Larsen: I møte med akademia erfarer personer med lavere sosial bakgrunn barrierer som opplevelse av å ikke høre til, usikkerhet, isolasjon, manglende rollemodeller og identitetsutfordringer.

– Gjennomgangen av de kvalitative studiene viser at klassebakgrunn, på samme måte som kjønn eller etnisitet, synes å være en kilde til systematisk utenforskap også i akademia.

To kunnskapshull

Siden det finnes lite forskning på sosial klasse i akademia må vi, ifølge Larsen, inntil videre lene oss på utlandet og særlig studier fra Finland, USA, England og Tyskland.

– Noe av forskningen som er gjennomført i utlandet er overførbart til norske forhold, men slett ikke alt. Derfor trenger vi mer kunnskap, sier Larsen og peker på to tydelige kunnskapshull han har sett i gjennomgangen.

– Det ene er forskning som avdekker hvor i utdanningsløpene en eventuell klasseseleksjon inn i akademiske karrierer og forskningsstillinger oppstår. Dette er avgjørende blant annet dersom man vil iverksette politiske tiltak for å øke mangfoldet og representasjonen.

– Og det andre?

– Det er at selv om vi vet en del, gjennom særlig forskning fra USA, om at det er mekanismer som skaper en opplevelse av utestengelse i akademia, trenger vi flere studier som spesifikt sier noe om norske forhold.

Utdanning betyr mer enn inntekt

En artikkel med tittelen «Who Climbs the Ivory Tower? Social origins of academic faculty in an egalitarian welfare state», der Nicolai Topstad Borgen er en av forfatterne, svarer på noen av kunnskapshullene Larsen peker på i notatet.

Artikkelen, som ennå ikke er fagfellevurdert, er såpass ny at den ikke ble del av kartleggingen. På grunn av relevans er den likevel omtalt i oppsummeringen.

– Studien, som artikkelen er basert på, har eksplisitt sett på sosial bakgrunn til akademikere i Norge. Dataene i analysen er hentet fra de norske registerdataene, og persondataene er tatt ut av hele fødselskohorter født fra 1955 til 1985 i Norge, forklarer Borgen, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk.

Forskeren fra Universitet i Oslo, forteller ivrig om funnene. Som blant annet viser, kanskje noe overraskende, at det finnes et relativt stort mangfold blant norske akademikere. Også når det gjelder sosial bakgrunn.

– Hele 40 prosent av universitetsprofessorene har foreldre uten høyere utdanning.

– Betyr det at sjanselikheten er relativt stor?

– Nei. Samtidig med de 40 prosentene – ser vi et annet mønster. Nemlig at forskjellene i sannsynligheten for å bli universitetsansatt basert på foreldrenes utdanning, er store.

– Barn av foreldre med doktorgrad har om lag 27 ganger større sannsynlighet for å bli universitetsansatt enn barn av foreldre med grunnskoleutdanning, sier han.

Et annet funn er at foreldrenes utdanning ser ut til å spille en større rolle enn foreldrenes inntekt.

– Det er også interessant at betydningen av sosial bakgrunn ser ut til å forsvinne når man tar høyde for om individene har oppnådd en doktorgradsutdanning.

Med det mener Borgen at seleksjonen skjer før doktorgrad. Den største betydningen for skjevhetene blant akademikere skjer derfor allerede når man starter i høyere utdanning, forteller han.

– Dette skiller seg fra tidligere, da man antok at det var et betydelig gap ved overgangen til doktorgradsutdanningen.

Sosial bakgrunn påvirker både lønn og prestisje

Et annet mønster som registerdataene viste, var at sosial bakgrunn ser ut til å påvirke sannsynligheten for å oppnå posisjoner ved mer prestisjetunge institusjoner.

– Dermed kan vi altså si at sosial opprinnelse former og påvirker akademiske karrierer utover deres virkninger på «å komme inn» i akademia, sier Borgen.

De med høyere sosial bakgrunn og høyere inntekter har større sannsynlighet for å være tilsatt ved mer prestisjefulle forskningsinstitusjoner, forklarer han.

I tillegg har forskere fra mer fordelaktig bakgrunn høyere inntekter enn forskere fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn, ifølge Borgens studie.