Vil få flere etterkommere av innvandrere til å forske

Forskningsrådet sin nye satsing BALANSE+ kom nylig med tildelingen av støtte til 19 enkeltprosjekter med innovative tiltak om mangfold og inkludering i akademia.

Samlet sett spenner prosjektene fra mangfold, perspektivmangfold og internasjonalisering, til inkludering, kvalitet og kjønnsbalanse for kvinnelige og mannlige forskere.

Mens OsloMet vil rekruttere flere etterkommere av innvandrere til forskning, har Nord universitet søkelys på bedre arbeidsmiljø og karriereveier for utenlandske forskere og forskningsinstituttet Simula Academy vil øke perspektivmangfoldet.

Vi stilte følgende fem spørsmål til de tre institusjonene:

1. Hva er målet med prosjektet?
2. Hva er bakgrunnen, og hvorfor ville dere gjøre akkurat dette prosjektet?
3. Hvordan skal dere oppnå målet og ønsket resultat?
4. Hvordan skal dere spre resultatene og forskningen som kommer ut av prosjektet?
5. Hvilke andre organisasjoner er prosjektet relevant for?

– Det er knapt noen etterkommere i vitenskapelige stillinger

Formålet med OsloMet-prosjektet Mobilize er å få flere forskere som er etterkommere av innvandrere.

– Prosjektet skal bidra til å styrke mangfoldet ved OsloMet, og vi vil særlig rette oppmerksomheten mot overgangen fra å være student til å bli doktorgradsstipendiat, sier prosjektleder og prodekan Agnete Vabø.

For å bedre forstå hvilke seleksjonsmekanismer som finnes, skal de blant annet gjøre intervjuer med studenter og veiledere samt detaljerte analyser av rekrutteringsmønstre, forteller hun.

– Vi er spesielt opptatt av representasjonen av etterkommere av innvandrere i undervisnings- og forskerstillinger i forhold til andelen i studentmassen over tid.

Som del av prosjektet skal de også utvikle en handlingsplan med treffsikre tiltak. Disse tiltakene skal løse utfordringer, for eksempel med søknadskriterier i overgangen fra master- til forskerutdanning, forklarer hun.

Bakgrunnen for prosjektet handler om OsloMets overordnede mål: de ansatte skal speile mangfoldet i befolkningen.

– Som landets tredje største universitet, lokalisert i hovedstaden, speiler studentmassen en demografi preget av relativt høy andel etniske minoriteter. Likevel er det knapt noen etterkommere av innvandrere i de vitenskapelige stillingene ved universitetet i dag, sier Vabø.

De vil spre kunnskapen fra prosjektet gjennom ulike møteplasser, i strategier og handlingsplaner ved OsloMet, samt i form av vitenskapelig og populær publisering og formidling.

Hun mener at prosjektet ved OsloMet er relevant for institusjoner i høyere utdanning og særlig fagområder som har hatt relativt høy andel etterkommere av innvandrere blant sine ferdige kandidater over tid.

– En følelse av å ikke høre til

Mens Mobilize-prosjektet i hovedsak handler om rekruttering, er målet med prosjektet ved Nord universitet rettet mot inkludering og karriereutvikling for forskerne.

– Målet er todelt. Vi vil både utvikle og gjennomføre tiltak for å inkludere ansatte med utenlandsk bakgrunn bedre faglig og sosialt, og legge bedre til rette for en god karriereutvikling, sier prosjektleder og professor Yan Zhao.

Prosjektet har tre delmål. Det første handler om å øke mangfoldskompetansen ved institusjonen, det andre om at ansatte med utenlandsk bakgrunn får økt faglig og sosial tilhørighet og det tredje handler om at stipendiater med utenlandsk bakgrunn får kunnskap og innsikt om karriereløp i norsk akademia, forteller hun.

Bakgrunnen for prosjektet er å sette søkelys på et felt som har havnet litt i skyggen, ifølge Zhao.

– Til tross for at universitetet lenge har hatt en mangfoldig gruppe ansatte har temaet etnisk mangfold hittil fått lite oppmerksomhet i likestillingsarbeidet sammenlignet med kjønn og likestilling, sier hun.

Nord universitet har ansatte fra over 60 forskjellige land og 15 prosent av de ansatte har andre nasjonaliteter enn norsk, forteller Zhao.

– Dette prosjektet er et svar på utfordringer som kom frem da universitetet arrangerte et seminar om mangfold i staben og internasjonalisering i fjor høst. Her ble karriereutvikling et viktig tema, sier Zhao og legger til:

– Enkelte ansatte med utenlandsk bakgrunn snakket om en følelse av ikke å høre til i et faglig og sosialt kollegium.

Prosjektarbeidet skal organiseres i ulike deler rettet mot følgende målgrupper: En for ledelsen, en for karriereutvikling for doktorgradsstipendiater og førsteamanuenser og en del om økt kunnskap om etnisk mangfold.

I dette arbeidet er søkelyset på ulike kritiske overganger i karrierestiger, og Zhao, som også er Kif-medlem, henviser til Kif-komiteens anbefaling i strategien fra 2022.

De planlegger å spre resultatene fra prosjektet gjennom deltakelse i nettverket “Balansehub”, relevante konferanser, men også interne seminar i samarbeid med likestillings-, mangfold- og inkluderingsutvalget ved universitetet og å skrive artikler og kronikker, forteller Zhao.

Hun mener at prosjektet er nyskapende, ikke bare i UH-sektoren, men for hele lokalsamfunnet gjennom å vise hvilken rolle en arbeidsgiver kan spille i integrering av arbeids- eller kunnskapsinnvandrere.

– Jeg mener at resultater av dette prosjektet vil ha en merverdi for andre lignende arbeidsinstitusjoner i Nordland, for eksempel Politihøgskolen i Bodø, Nordlandsforskning, Nordlandssykehuset og Nordland fylkeskommune.

«Hiddengems» skal bidra til å få frem verdien av mangfold

– Simulas arbeidsstyrke er svært mangfoldig, noe som gir mange fordeler. Utfordringen vår ligger i å hente ut alle fordelene ved dette mangfoldet, sier Rachel Thomas, direktør for Simula Academy og prosjektleder.

– Det skal vi oppnå gjennom tilpasset opplæring i kommunikasjons- og samarbeidsevner for Simulas ansatte.

Av Simulas ansatte er en tredjedel kvinner der målet er 40 prosent innen 2028. Over halvparten av arbeidsstokken er utenlandske og 44 ulike nasjonaliteter er representert, forteller Thomas.

– Mangfoldet strekker seg til blant annet alder, utdanning, yrkeserfaring og kultur. Men bare tilstedeværelsen av mangfold gir ikke automatisk alle potensielle fordeler.

Prosjektet HiddenGems vil dermed bidra til at forskere får benyttet verdien av deres individuelle perspektiver og erfaringer, noe som også vil gagne samfunnet, ifølge Thomas.

Prosjektnavnet spiller på «gem» som er en forkortelse for gemstones (edelstener) og viser til «skjult perle», der verdien ikke er helt åpenbar eller tilgengelig med det første, forklarer Thomas.

– Ved at Simulas forskere, og spesielt våre forskere i tidlig karrierefase, får bredere opplæring i kommunikasjons- og samarbeidsevner, vil de bedre kunne formidle sin kompetanse på flere arenaer.

Tiltak for å videreutvikle ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid inkluderer medietrening, forskningsformidling og tverrfaglig teamarbeid, informerer Thomas.

– Målet er at disse aktivitetene vil hjelpe forskerne med å etablere vellykkede samarbeid med kolleger og partnere utenfor deres eget vitenskapelige felt og sektor og kommunisere banebrytende forskning til et mye bredere publikum, sier Thomas.

Simula planlegger å dele resultatene fra HiddenGems-prosjektet med BalanseHub-nettverket, og med Simulas konsernledelse, styre, og eiere.

– Dette prosjektet er relevant for forskningsinstitusjoner med en mangfoldig arbeidsstyrke som ønsker å forbedre samarbeidet med partnere og institusjoner utenfor egen sektor, og/eller som utdanner den neste generasjonen av eksperter for samfunnet, sier Thomas.