FrP ser ikke behovet for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). I sitt svar til FrP skriver Kif-leder Ragnhild Hennum om store kjønnsforskjeller i ulike fagområder, skjev sosial rekruttering og det viktige arbeidet for et inkluderende akademia.

Klassebakgrunn påvirker hvordan akademikere navigerer i arbeidslivet, viser ny studie. Strategier for å lykkes som akademiker må læres slik vi lærer studentene studieteknikk, mener forsker.

Rasisme, klasse og samiskspråklig utdanning på lesertoppen. Temaene speiler den samme trenden som lovverket og forskningsinstitusjonenes arbeid viser: Likestilling handler om mer enn kjønn.

Innvandrere bruker lengre tid på å fullføre en grad i høyere utdanning enn den øvrige befolkningen, viser ny statistikk. Fafo-forsker Jon Horgen Friberg mener tallene må ses som en del av et større bilde.

– Det handler om at jeg ikke har sett forskere med minoritetsbakgrunn i media i oppveksten. Jeg har heller ingen i mitt sosiale nettverk som jobber i akademia, sier den ferske stipendiaten Usma Ahmed ved OsloMet.

− Men det holder ikke å se på forskjellene mellom menn og kvinner. Da risikerer du å forsterke stereotypier, sier Londa Schiebinger fra Stanford University.

En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.

Og utenlandske kvinnelige professorer aller mest i norsk akademia. Å jobbe mye kan handle om press, men også om egne ønsker, ansvarsfølelse og motivasjon, hevder forskere.

– Hierarkiene i akademia finnes. Vi må være dem bevisst, og vite at de har konsekvenser. Slik som det er nå, har faghierarkiene ulemper for kvinner, sier Knut Liestøl, professor i informatikk ved Universitetet i Oslo.

I dag er den nye Kif-komiteen klar, for første gang med lederskap fra både universitet og forskningsinstitutt.

Nylig ble notatet med den spørrende tittelen «Hva vet vi om klasse i akademia?» publisert. – Vi vet veldig lite om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og en akademisk karriere, sier Edvard Nergård Larsen.

Vi tror at mange ledere er litt lei av mangfoldsbegrepet og har derfor valgt «inkluderende ledelse», forteller Rosa Cam Andrade fra Universitetet i Stavanger.

En ny rapport om levekår sammenlikner innvandrerkvinner og døtrene deres. – Døtrene er født og oppvokst i Norge, og lykkes bedre enn mødrene som innvandret senere i livet. Det viser at integreringen fungerer, sier en av forskerne bak undersøkelsen.

– Dette går imot fridomen til å velje forskingstema som ikkje er diktert av styresmaktene. Det går mot fridomen til å lære, seier mangfaldsorganisasjon.