Fra neste år må alle forskningsinstitusjonene som søker midler fra Horisont Europa ha en handlingsplan for likestilling. Men er det nok for å oppnå kjønnsbalanse og mangfold i forskning, spør Heidi Holt Zachariassen og Curt Rice fra Kif-komiteen.

Mange menn på kvinnedominerte profesjonsstudier faller fra. Men menn som er i midten av tjueåra eller eldre da de begynte studiet, fullfører oftere.

Fra januar må alle universiteter og høgskoler ha en handlingsplan for likestilling før de kan få forskningsmidler fra EU. – De som ikke har handlingsplaner må skjerpe seg, advarer rektor Svein Stølen.

Hvordan skal vi forstå innovasjon, og hvorfor bør innovasjon ha et kjønnsperspektiv? Det var noen av spørsmålene de to innlederne på webinaret Kvinnovasjon stilte.

Tida er inne for å sjå akademiske karrierar og graden av tilknyting og makt i eit livløpsperspektiv, meiner forskarar.

Kif-komiteens studentrepresentanter mener covid-19, #BLM og #metoo i akademia særlig har rammet de nye studentene og minoriteter.

Svandís Benediktsdóttir har jobbet tjue år med likestilling på NTNU: – Jeg har sikkert tråkket mange på tærne, men jeg har også lært å ikke bruke tid på dem som ikke vil gjøre noe for likestilling.

Media påvirker hvordan vi oppfatter akademia, og mannlige professorer intervjues oftere enn kvinnelige. I 2016 var 90 prosent av kildene til mannlige journalister i VG og Aftenposten mannlige professorer, viser en ny studie.

Forskningsrådet vil ha flere kvinner til å lede sentrene for fremragende forskning, og fremmer krav om kjønnsbalanse. Det viktigste er å sikre at unge kvinnelige forskere får muligheten til å bli ledere, mener Siri Eldevik Håberg ved Centre for Fertility and Health.

Tidlegare tenkte ein gjerne på innovasjon som patent, lisensar og bedriftsetableringar. Dei som forskar på innovasjon i dag forstår omgrepet mykje breiare, meiner forskingsleiar Espen Solberg.

NTNU-rektor Anne Borg vil ha flere kvinner til teknologifag, og vil beholde muligheten til å gi kjønnspoeng ved opptak til studier. Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne dagens ordning, og mener den kan være i strid med rådende EU-rett.

Professor emeritus Øystein Gullvåg Holter fremhever behovet for mer kunnskap om seksuell trakassering, og vil ha flere menn med i analyser og tiltak.

At urfolk selv forsker på urfolkstematikk, har endret forskningen. Det samme kan gjelde for forskning på etterkommere av innvandrere i akademia, mener professor Torjer Olsen.

– Jeg blir stadig overrasket når forskere ikke spør om kjønnsaspekter burde inngå i analyser av fenomenene de undersøker, sier musikkprofessor Hilde Blix.