Ønsker flere menn med på likestillingslaget

Øystein Gullvåg Holter er en nestor i likestillings- og kjønnsforskning. Han ble nylig professor emeritus ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo (UiO), og er Kif-medlem siden 2018.

Gullvåg Holter jobber for tiden mest med spørsmål om karriere og strukturelle og kulturelle utfordringer for å oppnå kjønnsbalanse, i Balanse-prosjektet Front ved UiO.

Les – Vi må fortsatt kjempe mot gammeldagse holdninger til kvinner i akademia

I en serie med nyhetssaker på Kifinfo, vil vi trekke fram flere av Kif-komiteens innsatsområder. I denne saken er temaet seksuell trakassering. (Se faktaboks for de andre temaene.)

– Vi trenger å få flere menn med på laget

– Hva er din fanesak i arbeidet med mangfold og kjønnsbalanse?

– Jeg er opptatt av kjønnslikestilling, som en del av sosial likestilling.

– Kjønnslikestilling er et perspektiv som kan brukes i alle komiteens utfordringer – innovasjon, etterkommere av innvandrere, trakassering, karriereveier.

– Selv om kjønnslikestilling er viktig for de fleste områder og saker, er det noe som peker seg ut, synes jeg. Det ene er behovet for mer kunnskap om seksuell trakassering, og det andre er behovet for å trekke menn mer med i analyser og tiltak.

– Hvordan henger din egen forskning sammen med Kif-komiteens arbeid?

– Jeg jobber blant annet med Front-prosjektet på UiO, og med forskning om kjønnsroller. Jeg har arbeidet med mange typer undersøkelser, som jeg opplever kan være relevante for komiteen.

Gullvåg Holter er også engasjert i arbeidet mot seksuell trakassering, blant annet var han medlem i UHRMOT, Universitets- og høgskolerådets arbeidsgruppe mot trakassering og mobbing. UHRMOT utviklet spørsmålene til den første nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren, som kom i fjor.

Kunnskap og åpenhet mot seksuell trakassering i akademia

– Når det kommer til arbeid mot seksuell trakassering, hva er det viktigste framover?

– Det viktigste er å ta fatt i de åpenbare empiriske problemene, som store tall i spørreundersøkelser, men små tall for varsling. Hvorfor er det slik, og hva kan gjøres med det?

Gullvåg Holter påpeker likevel at tallene er varierende, fordi man mangler standardiserte metoder for undersøkelser av seksuell trakassering.

– Det er mulig å lage en god standardisert spørreundersøkelse ut fra 2019-kartleggingen. Den kan utvides slik at man spør bredere om trakassering, inkludert uønsket seksuell oppmerksomhet. Målet er å kartlegge problemene ved kulturen og miljøet i organisasjonene, ikke bare de mest alvorlige tilfellene isolert sett.

– Hvor er kunnskapshullene?

– UH-undersøkelsen var viktig som et første skritt, men var som sagt for snever i forhold til problemene og de er dessuten i for stor grad tatt ut av sammenhengen slik at de blir vanskelige å tolke og forstå. Her er viktige kunnskapshull.

– Hva er det beste tiltaket for å motvirke seksuell trakassering?

– Innsatsen blir bedre med mer kunnskap! Jeg mener at kunnskapsorganisasjoner skal belyse problemene, ikke ha en gammeldags holdning om at seksuell trakassering må dysses ned. Tenk hvis ledelsen kan gå i spissen for denne nye orienteringen, der poenget er å lære av feil, i stedet for å ignorere dem.

Les kronikken av Gullvåg Holter og Heidi Holt Zachariassen: Uvitenhetens makt – seksualitet og rettferdighet i akademia

– Det meritokratiske idealet i akademia, der det kun skal være prestasjonene som teller, fungerer ikke perfekt i praksis. Forskningen viser vedvarende ubalanse i kjønn og mangfold. Hva dette kommer av, og hva som kan gjøres, må undersøkes bedre. Det gjelder ikke bare kjønnslikestilling, men også mangfold, og andre dimensjoner av sosial ulikhet. 
 

Artikkelen ble endret 31.03.2020.