Annerledesåret 2020

– Det er en grunn til at det er studentrepresentanter i Kif-komiteen. Studentene sitter med en annen type kunnskap om hva som rører seg i andre miljøer enn det de øvrige Kif-medlemmene gjør, sier Erlend Søbye Grønvold, den ene av to studentrepresentanter i Kif-komiteen i 2020.

Det har vært et annerledes år for studenter i norsk akademia. Selv om året har vært preget av koronapandemien for alle, har også Black Lives Matter-bevegelsen og avsløringene om seksuell trakassering i akademia satt sitt preg på studenttilværelsen.  

Grønvold har sammen med Guri Rebecca Nilsen vært studentrepresentanter i Kif-komiteen i år. Kifinfo tok en prat med to engasjerte studentrepresentanter som er opptatt av å påvirke samfunnet rundt dem. De deler tanker og refleksjoner om aktuelle hendelser i studieåret som har gått, forteller om deres erfaringer som studentrepresentanter i komiteen, og om fremtidige likestillingsutfordringer for 2021. 

Pandemi, ensomhet og like muligheter

Koronapandemien medførte at universiteter, høyskoler og utdanningsinstitusjoner stengte ned 12. mars. Grønvold, som er lektorstudent ved Universitetet i Bergen, fullførte i vår sin siste praksisperiode og har brukt høsten på å skrive masteroppgave. Han mener han har vært mildt rammet sammenlignet med nye studenter som startet opp høsten 2020. Nye studenter har i hovedsak opplevd stengte studentarrangementer og en mer digital studietid, sier han. 

– Det har ikke fått store konsekvenser for meg rent studiemessig. Men jeg har ikke hatt det studiemiljøet jeg så frem til å ha mens jeg skriver masteroppgave, som fellesskapet på lesesalen.

Ensomhet har vært samtaleemne blant medstudentene i denne tiden, og Grønvold har kjent på det selv også. Avstandskravene har ført til halvering av fysiske lesesalsplasser og flere perioder med stengt campus.

– Mitt inntrykk er at studentene tar koronasituasjonen på alvor og forstår de nødvendige begrensningene. Samtidig kjenner mange på ensomhet og psykiske plager, og dette må vi jobbe målrettet med.

For Nilsen, som er sosiologistudent ved Universitetet i Sørøst-Norge og har tre barn, har pandemien fortonet seg litt annerledes.

– Det har vært et vanskelig år. Jeg hadde tre barn på hjemmeskole samtidig som jeg skulle studere og lese til eksamen.

Les kronikken: Husk likestilling i den nye arbeidshverdagen!

Flere av Nilsens medstudenter med barn har følt på utfordringer ved å kombinere hjemmestudier og omsorg for barn. Men det er særlig internasjonale studenter hun er bekymret for. 

– De hadde ikke de samme mulighetene som andre studenter. De mistet deltidsjobber, og mye av informasjonen var på norsk i starten av pandemien.

I tillegg har innvandrere og deres etterkommere hatt økt risiko for rasisme og diskriminering under pandemien. Det viser Kilden kjønnsforskning.no sin kartlegging om likestillingskonsekvenser av koronapandemien.

– Vi må erkjenne at det finnes strukturell rasisme i akademia

Rasisme og diskriminering ble for alvor satt på agendaen våren 2020 da Black Lives Matter-bevegelsen (BLM) kom til Norge og akademia.

Det som begynte som protester mot politivold og politidrap i USA, spredte seg raskt til mange land og sektorer. Diskriminering og rasisme i akademia fikk sitt inntog for fullt da akademikere og universiteter verden over protesterte ved å legge ned arbeidet 10. juni under emneknaggen #ShutDownAcademia.

Grønvold har fulgt med på BLM-bevegelsen siden den skjøt fart rett før sommeren. For ham handler det om personlige erfaringer kombinert med et engasjement for grunnleggende rettigheter og mot strukturell urettferdighet. 

– Jeg har personer i min omkrets som har kjent rasisme på kroppen og det har gjort veldig inntrykk på meg, sier han.

– Forskning på blant annet jobbsøkerprosesser viser at vi har strukturell rasisme også i Norge. Det gjør inntrykk å være vitne til det som skjer i USA. Men det gjør også inntrykk at konkrete utfordringer her i Norge ikke blir anerkjent.

I Kif-komiteen har de ikke jobbet konkret med rasisme i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren), forteller Grønvold. Han mener det er behov for økt bevissthet om rasisme og diskriminering i akademia. 

– For å øke det etniske mangfoldet i høyere utdanning, må vi bli klar over og snakke om egne ubevisste tanker og fordommer, blant annet i rekrutteringsprosesser.

BLM-bevegelsen førte også med seg diskusjoner om hvite privilegier (se faktaboks) og behovet for et mer mangfoldig pensum ved institusjonene.

– Det bør være mer mangfold blant forfatterne på pensum. Samtidig tenker jeg at mye av det pensumet vi bruker, for eksempel innenfor sosiologi, historie og kultur, ofte er skrevet i en tid der forfatterne ikke var like opptatt av mangfold og kjønnsbalanse. Nå som flere ser utfordringene, håper jeg at det vil bli en utjevning når det gjelder kjønn og mangfold på pensum de kommende årene, sier Nilsen. 

Metoo-varsling i akademia forutsetter tillit

Et annet tema Nilsen og Grønvold er opptatt av er å synliggjøre seksuell trakassering i akademia. Høsten 2020 kunne vi lese om forskning som avdekker seksuell trakassering ved Politihøgskolen. Arbeidet mot seksuell trakassering er et av virkemidlene i innsatsen for likestilling i forskningssektoren, også for Kif-komiteen.

– Det er bra at dette kommer frem, ofte snakkes det kun om seksuell trakassering i arbeidslivet, men det er viktig at vi også får frem at det forekommer seksuell trakassering i akademia, sier Nilsen.

Grønvold trekker frem relasjonen mellom studenter og veileder.

– I denne relasjonen er det et klart maktforhold. Det gjelder også for doktorgrads- og postdoktorstillinger, der man er helt avhengig av en veileder. Veiledere må være bevisste på den skjeve maktbalansen.

Selv om de fleste institusjoner har kontrakter og andre retningslinjer på plass, mangler det en generell åpenhet om seksuell trakassering i akademia, mener Grønvold. Han fremhever nødvendigheten av å ha tillit til systemet i saker om varsling i akademia.

– Det å stå frem som varsler er ingen enkel prosess, og tillit til at man blir behandlet på en ordentlig måte er derfor spesielt viktig. Gode rutiner må være på plass før noe skjer, og kan ikke vente til saken treffer, sier han.

I 2019 kom den første nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i universitets- og høyskolesektoren. Den konkluderer med at andelen som har blitt mobbet eller trakassert er betydelig, og peker på at akademia som arbeidsplass må ta problemet på alvor. Tallene for både seksuell trakassering og seksuelle overgrep, viser at stipendiater er en spesielt utsatt gruppe.

– Kartleggingen er ikke oppløftende, men den bekrefter at seksuell trakassering eksisterer i akademia og at institusjonene blant annet må jobbe mer med tilliten til varslingssystemet, sier Grønvold.

Les saken: Skrikende behov for forskning på seksuell trakassering, viser ny kartlegging

Kulturforståelse, kjønnsbalanse og mangfold

Året som studentrepresentant i Kif-komiteen nærmer seg slutten. For Grønvold var hans siste møte 27. november, mens Nilsen stilte til gjenvalg, og er akkurat gjenvalgt for neste år.

På spørsmål om hvilken kunnskap og erfaringer de sitter igjen med etter året i Kif-komiteen, oppsummerer Grønvold året slik:

– Det er spesielt møtene med lederne ved institusjonene som har gjort inntrykk. Det å se de konkrete tiltakene i handlingsplanene, og høre mer om konkrete tematikker som det å forebygge seksuell trakassering, har vært veldig interessant. Det var også spennende å møte politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet for å fremme sakene vi jobber med.

Det er særlig arbeidet med etnisk mangfold, og hvordan øke andelen etterkommere og innvandrere i norsk forskning, Grønvold har lært mye om.

– Og den store utfordringen med hvordan skille denne gruppen fra internasjonalt rekrutterte forskere. Etter dette året er jeg mer bevisst på forskjellene, og vet mer om forskningen på dette feltet.

Nilsen ønsker at det skal bli bedre kjønnsbalanse både innenfor mannsdominerte og kvinnedominerte studier og yrker. Hun har selv erfaring fra å ha studert og arbeidet i typiske mannsdominerte miljøer som ingeniørfag og lagerarbeid. 

I fremtiden vil hun gjerne se flere mannlige sykepleiestudenter, og flere kvinner i ingeniør- og maskinutdannelser.

– Kjønnsbalanse handler om mer enn likestilling for kvinner, det handler om likestilling for alle kjønn, sier hun.

Nilsen vil også gjerne se flere studenter med ulik etnisk bakgrunn.  

– Det tror jeg vil ha positiv effekt på studiemiljøene, slik at studenter forstår mer av forskjellige kulturer. 

Å øke kulturforståelsen blant studenter kombinert med konkrete tiltak for å synliggjøre rollemodeller, er noe Grønvold er opptatt av. Han mener at dersom vi skaper kulturer som legger til rette for mangfold, så vil det føre til bedre kjønnsbalanse og mangfold i vitenskapelige stillinger.

– Undervisning i forskning på kjønnsbalanse og mangfold for ti- eller hundretalls studenter vil jo også ha effekt. Holdningene vi opparbeider oss i løpet av studietiden tar vi med oss videre. Hvis alle studentene får med seg noe kunnskap om kjønns- og mangfoldsforskning, er mye gjort.

Det er ulike fremgangsmåter for å gjøre studentene mere bevisste. Grønvold er kritisk til at det i flere år bare var halvparten av institusjonene som hadde handlingsplaner for likestilling.

– Det er viktig å lage handlingsplaner og snakke om likestillingsutfordringer. Samtidig er det enda viktigere at arbeidet er forankret i ledelsen og at de motiverer sine ansatte til å engasjere seg i arbeidet, ellers kan vi risikere at handlingsplanene bare blir en hvilepute.

Likestillingsutfordringer i 2021

Det bringer oss over på likestillingsutfordringer i det nye året, hvor mangfold vil være sentralt, ifølge Grønvold. 

– På Kifinfo kunne vi tidligere i høst lese om menn som faller fra i studier der de utgjør et stort mindretall, og det er jo ikke minst en viktig problemstilling akkurat nå. På grunn av covid-19 har vi fått meldinger om økt frafall i studieprogrammer, og da blir det vesentlig å se hvordan det påvirker mangfoldet blant studentene. Hvis det allerede er få jenter eller gutter på et studieprogram, blir det kanskje enda færre nå.

– Det er spesielt viktig å arbeide for kjønnsbalanse og mangfold ved institusjonene akkurat nå, selv om jeg forstår at andre hensyn, som for eksempel omlegging til digital undervisning, får førsteprioritet under pandemien, sier han.

Nilsen tror at det neste året vil dreie seg mer om hverdagsrasisme og hvordan man kan forebygge dette.

– Jeg tror samfunnet vil endre oppfatning om hva som er rasisme og ikke fremover. Flere vil åpne øynene og forstå når man er rasistisk.

Til neste års studentrepresentanter er Grønvold opptatt av at de bør være fremoverlent, klar til å dele sin kompetanse og ikke minst åpen for innspill fra andre.  

– Selv om Kif-komiteens arbeid er rettet mer mot forskere enn mot studenter, blir mye av grunnlaget for kjønnsbalanse og mangfold i forskning lagt på bachelor og mastergrad. Derfor er det viktig å finne og iverksette gode tiltak allerede her. For Kif-komiteen er det viktig å sette i gang tiltak inn mot såkalte kritiske overganger, som veiledning til studenter under og etter mastergrad for å søke opptak som doktorgradskandidat, avslutter han.