Dekan Ragnhild Hennum blir leder for den nye Kif-komiteen, Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, for perioden 2022-2025. (Foto: Universitetet i Oslo)
Ny Kif-komité for fire år framover
I dag er den nye Kif-komiteen klar, for første gang med lederskap fra både universitet og forskningsinstitutt.
14. februar 2022
Ragnhild Hennum, dekan ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, blir leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) 2022-2025. Nestleder blir Ole Jacob Sending, forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Det offentliggjør Kunnskapsdepartementet i dag.
Den nye komiteen skal jobbe for å bedre kjønnsbalansen og etnisk mangfold i forskningssektoren. Nytt fra i år er at også sosial bakgrunn har kommet inn i mandatet.
For første gang har Kunnskapsdepartementet også oppnevnt medlemmer fra Akademiet for yngre forskere (AYF) og fra Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).
Mer å gjøre for den nye komiteen
Rett før jul avsluttet den femte komiteen arbeidet sitt, med Curt Rice som leder i to perioder over åtte år.
Les intervjuet med forrige Kif-leder: Curt Rice: – Likestilling er ikkje eit prosjekt vi ein dag blir ferdige med
Med mandatet for den nye Kif-komiteen, blir arbeidsområdet ytterligere utvidet. Nå er det en tredeling med kjønn, sosial bakgrunn og etnisk bakgrunn som trekkes fram. Kunnskapsdepartementet legger i tillegg vekt på overgangene mellom stillinger i karrieren for forskere.
I mandatet fra Kunnskapsdepartementet står det blant annet:
«Komiteen skal bidra til en generell bevisstgjøring omkring problemstillinger knyttet til mangfold, inkludering og trakassering ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Det inkluderer økt kunnskap om hvordan kjønn, sosial og etnisk bakgrunn påvirker kritiske overganger i en forskerkarriere; fra veien inn i forskning til topp- og lederstillinger.»
Les Mandat for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning 2022-2025
Kif-komiteen – kort fortalt
Den første Kif-komiteen ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2004 for å øke kvinneandelen ved universiteter og høgskoler. Da var kvinner underrepresentert i en rekke fagområder og ubalansen økende jo høyere opp i stillingssystemet man kom.
Mandatet for den andre komiteen ble utvidet til også å gjelde forskningsinstituttsektoren, i tillegg til universitets- og høgskolesektoren.
For den tredje Kif-komiteen ble mandatet endret til kjønnsbalanse, og komiteen skulle bidra til likestilling mellom kvinner og menn i forskningssektoren. Med den fjerde komiteen kom utvidelsen med mangfold og navneendringen som fortsatt gjelder: Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. Hovedoppgavene fra 2014 var arbeid med kjønn og etnisitet.
Oppdatert bilde 28.02.2022.
Europa samles om kjønnsbasert vold i akademia
Europa samles om kjønnsbasert vold i akademia
I Norge snakker vi om seksuell trakassering i akademia. I Europa kaller de det kjønnsbasert vold.
Er likestilling i forskning ferdig nå?
Er likestilling i forskning ferdig nå?
Forskningsrådets likestillingsprogram Balanse feirer ti år. Hva har det ført til, og hva har oppstått i kjølvannet av programmet?
– Norges musikkhøgskole er beredt til å gjøre jobben
– Norges musikkhøgskole er beredt til å gjøre jobben
Både kjønn, etnisitet og sosial klasse kan være ekskluderende faktorer i høyere musikkutdanning, og Musikkhøgskolen er opptatt av alt dette, mener viserektor Sidsel Karlsen.
Musikkutdanninga: Klassisk, konservativ og diskriminerande?
Musikkutdanninga: Klassisk, konservativ og diskriminerande?
Det er mogleg å gjennomføre ei grad ved Noregs musikkhøgskule utan å sjå ei einaste kvinne eller ein person med minoritetsbakgrunn på dirigentpodiet, hevdar masterstudent.
– Forskere lider av en galskap som heter lidenskap
– Forskere lider av en galskap som heter lidenskap
Som ung var May-Britt Moser mer opptatt av mulighetene enn hindrene for kvinner som ville forske på toppnivå. Nå vil nobelprisvinneren takke kvinnene som banet vei og mennene som heiet henne fram.
Myter og misforståelser truer kjønnsbalansen i akademia
Myter og misforståelser truer kjønnsbalansen i akademia
Forskere bak ny studie ønsker større åpenhet om hvordan akademia egentlig fungerer. Det kan bidra til større mangfold blant professorer, mener de.
Utenlandske forskere gir bedre kjønnsbalanse
Utenlandske forskere gir bedre kjønnsbalanse
– Vi hadde ikke trodd at internasjonal rekruttering påvirker kjønnsbalansen i akademia i favør av flere kvinner i toppstillinger, men der tok vi feil, forteller forsker Kaja Wendt.
Hverdagsrasisme finnes også i akademia
Hverdagsrasisme finnes også i akademia
– Det er både overraskende og samtidig ikke så spesielt at hverdagsrasismen arter seg ganske likt om du befinner deg i akademia eller andre steder i arbeidslivet, sier Mona Abdel-Fadil, forsker ved HL-senteret.
Ny europeisk pris for likestilling
Ny europeisk pris for likestilling
Prisen skal vise fram gode resultater for likestilling mellom kjønnene i akademia og inspirere andre, ifølge EU-kommisjonen. Den kommer i tre kategorier: inkluderende, nykommer og varig.
Teknologibransjen må endre arbeidskulturen for å rekruttere flere kvinner
Teknologibransjen må endre arbeidskulturen for å rekruttere flere kvinner
Dersom man endrer forventningen om at de ansatte skal jobbe til alle døgnets tider, kan det få flere kvinner til teknologi, mener Gilda Seddighi.
Etterlyser innsats for å beholde kvinnelige ingeniørstudenter
Etterlyser innsats for å beholde kvinnelige ingeniørstudenter
Alle er opptatt av å få flere kvinner inn på mannsdominerte studier. Men de glemmer at noe må gjøres for å få kvinner til å trives på studiet, viser en fersk masteroppgave.
Krever likestillingskompetanse i svensk akademia
Krever likestillingskompetanse i svensk akademia
Det er ikke nok å ønske seg likestilling, mener forskerne bak en ny studie. Helen Peterson og Birgitta Jordansson synes at lærestedene har vært for forsiktige med å stille krav til kunnskap om likestilling.
Alarmerende funn om diskriminering
Alarmerende funn om diskriminering
Hele 14 prosent av de spurte i en undersøkelse ved Universitetet i Oslo oppgir å ha blitt diskriminert.
– Jenter som søker teknologifag, får ofte positiv merksemd og støtte
– Jenter som søker teknologifag, får ofte positiv merksemd og støtte
Etterpå kan kvinner gå ut i yrke som har høgare status og løn enn typiske kvinneyrke. For gutar og helsefag er det nærmast omvendt. Det meiner Elin Glad, prosjektleiar for «Gutter og helsefag».