I år er det 20 år siden den første Kif-komiteen ble opprettet. Kifinfo har snakket med tre nøkkelpersoner fra komiteens virke de siste ti årene.

Likestillings- og diskrimineringsloven har fortsatt som formål å særlig bedre kvinners stilling. Mannsutvalget møter motstand når de foreslår å gjøre den kjønnsnøytral.

FrP ser ikke behovet for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). I sitt svar til FrP skriver Kif-leder Ragnhild Hennum om store kjønnsforskjeller i ulike fagområder, skjev sosial rekruttering og det viktige arbeidet for et inkluderende akademia.

Klassebakgrunn påvirker hvordan akademikere navigerer i arbeidslivet, viser ny studie. Strategier for å lykkes som akademiker må læres slik vi lærer studentene studieteknikk, mener forsker.

Rasisme, klasse og samiskspråklig utdanning på lesertoppen. Temaene speiler den samme trenden som lovverket og forskningsinstitusjonenes arbeid viser: Likestilling handler om mer enn kjønn.

Fellesnevneren for de mest leste sakene er opplevelsen av tilhørighet som student eller som forsker, enten det gjelder klasse, rasisme eller internasjonalisering.

Innvandrere bruker lengre tid på å fullføre en grad i høyere utdanning enn den øvrige befolkningen, viser ny statistikk. Fafo-forsker Jon Horgen Friberg mener tallene må ses som en del av et større bilde.

UiT Noregs arktiske universitet er blitt noregsmeister i kvinnelege professorar ved å rekruttere frå eigne rekkjer. No startar dei opprykksprosjekt for tredje gong.

Likestilling og mangfold i akademia forklart på fire minutter og 22 sekunder. Kif-komiteen lanserer film.

– Det handler om at jeg ikke har sett forskere med minoritetsbakgrunn i media i oppveksten. Jeg har heller ingen i mitt sosiale nettverk som jobber i akademia, sier den ferske stipendiaten Usma Ahmed ved OsloMet.

− Men det holder ikke å se på forskjellene mellom menn og kvinner. Da risikerer du å forsterke stereotypier, sier Londa Schiebinger fra Stanford University.

En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.

Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.

Og utenlandske kvinnelige professorer aller mest i norsk akademia. Å jobbe mye kan handle om press, men også om egne ønsker, ansvarsfølelse og motivasjon, hevder forskere.