Diskrimineringsnemnda fattet vedtak i over 600 saker i 2023 og 2024. Studenter og ansatte innen høyere utdanning og forskning meldte bare inn 16 saker om diskriminering eller trakassering ut fra etnisitet eller kjønn. Og bare én gikk gjennom.

Alle de nordiske interesseorganisasjonene for universiteter og høgskoler mener lærestedene selv har hovedansvaret. Våre nordiske naboland har imidlertid egne rammeverk og ekspertgrupper som legger føringer for arbeidet. Det mangler Norge.

Foreldrenes utdanning og klasse er fremdeles det som påvirker unges utdanningsvalg mest. Det kommer frem i et nytt notat om mangfold og ulikhet i høyere utdanning.

Rasisme og diskriminering skaper uhelse, mener ansatte og studenter på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Nå tar de grep for å forebygge diskriminering.

Den massive utbyggingen av lokale høyskoler på 60-, 70- og 80-tallet hadde ingen effekt på om kvinner og arbeiderklasseungdom begynte å studere, viser ny doktorgrad.

Tre nye likestillingsprosjekter skal bidra til å rekruttere, inkludere og fremme mangfold i forskning.

Mens én høgskole har en stor overvekt kvinnelige forskere, har en annen overvekt av mannlige. Nå har tre høgskoler fått midler til å rette opp i skjevheten.

På samme måte som grønnvasking, risikerer man at likestillingstiltak ender opp med å bli noe man skal krysse av i sjekklista – og det er ikke målet, mener Veronica Ski-Berg.

Det er fremdeles noen som rister på hodet av begrepet mangfoldsledelse. En vanlig innvending er: Er det ikke bare å behandle alle ansatte på en likeverdig måte?

– Nærhet og omsorg er grunnleggende kvaliteter ved mennesker. Og disse begrepene er kjønnsnøytrale, sier høyskolelektor i sykepleie Marko Stojiljkovic.

Kunnskapsdepartementet har de siste årene løftet fram likestilling, mangfold og arbeid mot trakassering i tildelingsbrevet til universiteter og høgskoler. Men i 2024 er likestilling ikke tatt med.

Regjeringa foreslår å kutte tilleggspoeng for opptak til høgare utdanning. – Det er eit problem at for mange søkjarar til høgare utdanning bruker for lang tid før dei byrjar med utdanninga, sa forskings- og høgare utdanningsministeren.

En ny rapport om levekår sammenlikner innvandrerkvinner og døtrene deres. – Døtrene er født og oppvokst i Norge, og lykkes bedre enn mødrene som innvandret senere i livet. Det viser at integreringen fungerer, sier en av forskerne bak undersøkelsen.

– Ja, det er flere forskere som har foreldre med høyere utdanning. Men man må ikke være født inn i akademia for å lykkes der, sier Silje Fekjær, prorektor ved OsloMet.