Ein ny studie frå USA viser at kvinner og menn møter forskingsresultat om kjønnsdiskriminering med ulike blikk.

Regjeringa la fram stortingsmeldinga «Likestilling i praksis» i starten av oktober. Medan meldinga presenterer ei god skildring av situasjonen i akademia, skortar det på både tiltak og pengar til likestillingsarbeid.

Curt Rice ba representantskapsmøtet om å forkaste innstillingen om to menn i UHR-ledelsen. Det gjorde de ikke, men et benkeforslag sikret kvinnelig nestleder.

Oslo er den byen i Norge med størst etnisk mangfold, men mangel på god statistikk gjør det likevel vanskelig å lage gode og treffsikre tiltak for å sikre mangfold.

Både mannlige og kvinnelige forskere med barn sliter med å kombinere karriere og familie. Konkurransen kommer i stadig større grad fra internasjonale forskere uten barn og uten tilgang på velferdsgoder som foreldrepermisjon.

Målet er bedre kjønnsbalanse i realfag. Nå går EU-prosjektet inn i siste fase med en rekke rapporter om alt fra møtekultur til likestillingsmotstand.

– Mangfoldsstudien som er på gang i Norge er et pionerprosjekt, mener Paula Mählck fra Stockholms universitet.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning ønsker at Kunnskapsdepartementet skal bruke kompetansen deres mer. Det skal komiteen og Torbjørn Røe Isaksen snakke om i morgen.

Strukturreforma i universitets- og høgskulesektoren er i full gang, og fleire institusjonar står midt oppe i store samanslåingsprosessar. Kva skjer med likestillingsarbeidet når institusjonar slår seg saman?

Forskningsinstituttet Simula vant likestillingsprisen i 2013 etter å ha arbeidet hardt for å bedre kjønnsbalansen. Men over halvparten av forskerne er utenlandske, og Simula vil både bli bedre på kjønnsbalanse og etnisk mangfold.

– Vi vil ha en like god diskusjon rundt etnisk mangfold som det finnes rundt kjønn, sier Ella Ghosh fra Kif-komiteen. Onsdag 28. oktober inviterer komiteen til workshop om mangfoldsledelse.

Er du eldre enn 39 år og har mindre enn seks års erfaring etter avlagt doktorgrad? Da kan du ikke lenger søke forskningsmidler fra Forskningsrådets Fri prosjektstøtte. – Aldersdiskriminering, mener Elisabeth Staksrud.

Kvinnelige forskere publiserer mindre enn sine mannlige kollegaer. Men det skyldes først og fremst at kvinner befinner seg lavere i det akademiske stillingshierarkiet, ifølge ny studie.

Ideen om at akademiske institusjonar er bygd på merittar, der den beste kandidaten alltid får jobben, kan paradoksalt nok vere med på å hindre kjønnslikestilling i akademia.