Stadig flere forskere med innvandrerbakgrunn

– Dette er gledelige tall, og det betyr at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner har betydelig mangfold i arbeidsstokken. Samtidig vet vi at stor del av disse forskerne kommer fra toppuniversiteter i Europa, sier Ronald Mayora Synnes.

Han er medlem i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og følger derfor ekstra med på det som skjer på mangfoldsfeltet.

Når andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn stiger, så vil dette etter hvert også påvirke mangfoldsstatistikken, men en slik vridning ikke kommer av seg selv, dette krever konkrete tiltak som for eksempel moderat kvotering, mener Synnes.

– Selv om mangfoldet stiger og vi kan glede oss over dette, må vi passe på at også innvandrere med utdanning fra Norge rekrutteres i høyere utdanning og forskning. Denne gruppen er like underrepresentert som etterkommere, sier han.

Få norskfødte forskere med innvandrerbakgrunn – mange studenter

Mangfoldsstatistikken, som er en sammenstilling av flere tallbaser, har blitt lansert hvert tredje eller fjerde år – første gangen var med tall for 2007. En som sitter tett på og som systematiserer tallmaterialet er Frøydis Sæbø Steine.

Hun mener at et hovedfunn ved årets statistikk, selv om det kanskje ikke er så veldig revolusjonerende, er at det er en jevn bevegelse der utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer blir stadig mer mangfoldige.

– Det er også interessant å følge med på forskjellene mellom innvandrere og personer som er norskfødte med innvandrerforeldre.

– Kan du forklare hvordan det kommer frem?

– Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en liten andel av forskerne.

Steine utdyper:

– Forskere og faglig personale i akademia, bestod i 2021 av omtrent 39 300 personer. Blant disse var nesten 12 750 personer innvandrere, mens rundt 270 personer var norskfødte med innvandrerforeldre.

Det betyr at 32 prosent av forskerne var innvandrere og bare 0,7 prosent var etterkommere av innvandrere i Norge. (Mer i faktaboks.)

Sammenlignet med andre populasjonsgrupper er norskfødte med innvandrerforeldre underrepresentert blant forskerne. Både blant befolkningen og blant sysselsatte (15–74 år) utgjorde denne gruppen omtrent 1,5 prosent, forteller Steine.

Andelen blant studentene i høyere utdanning var imidlertid høyere, der 4,4 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre i 2021.

– Samtidig skal vi huske på at dette er en relativt ung gruppe, og etter hvert som de blir eldre forventer vi at de også blir mer synlige i statistikken om mangfold i forskning.

Midlertidige stillinger på topp

Som tidligere år viser mangfoldstallene fra 2021 at den største gruppen innvandrere i norsk akademia kommer fra Europa. De to landene som peker seg særlig ut er Tyskland og Sverige.

Et annet funn, som de også har sett over tid, er at innvandrere i hovedsak besitter midlertidige stilinger.

– Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stor andel av personale i midlertidige stillinger som postdoktor og stipendiat, og fagområdene matematikk og naturvitenskap og teknologi (MNT-fag) har igjen de høyeste andelene, sier Steine.

– Hva med ikke-europeiske land, hvor mange kommer derfra?

– Her er det Kina som er desidert størst. Men vi ser også et jevnt sig fra India og Iran.

Totalt kommer 24 prosent av forskerne med innvandrerbakgrunn fra Asia. Deretter følger Nord-Amerika som nummer to med 6 prosent, der den største andelen kommer fra USA.

Bedre kjønnsbalanse

Som tidligere år viser statistikken at det er en klar sammenheng mellom fagdisiplin og rekruttering av utenlandske forskere. Særlig peker naturvitenskap og teknologi seg ut.

– Totalt har én av tre forskere utenlandsk bakgrunn. Men brekker vi dette opp og ser det opp mot fagdisipliner, finner vi at innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, og medisin og helsefag, er det kun én av fire som har en utenlandsk bakgrunn.

– Tallene på naturvitenskap og teknologi drar derimot opp dette snittet, her rekrutteres nemlig nesten halvparten under kategorien innvandrere.

– Hva med kjønnsbalansen – hvordan påvirkes den av innvandring?

– Noen fagområder har tradisjonelt hatt en skjev kjønnsfordeling blant forskerne. I 2021 var det 38 prosent mannlige forskere innenfor medisin og helsefag, og mens 36 prosent av forskerne uten innvandringsbakgrunn var menn, var 46 prosent blant forskerne med innvandringsbakgrunn innenfor medisin og helsefag menn.

– Man har altså belegg for å si at innenfor medisin og helsefag bidrar rekruttering fra utlandet til å dempe skjevheten i kjønnsbalansen, sier Steine.

Ifølge mangfoldsstatistikken finner vi ikke den samme forskjellen i kjønnsfordelingen blant forskere med og uten innvandrerbakgrunn i naturvitenskap og teknologi og humaniora og samfunnsvitenskap.

Høy andel tar doktorgrad

Nesten 80 prosent av forskerne med innvandrerbakgrunn er internasjonalt mobile forskere. Det betyr at de kommer til Norge med høyere utdanning fra utlandet, typisk en master- eller doktorgrad.

– Tallene våre forteller at mange går inn i midlertidige stillinger som postdoktor eller stipendiat, der innvandrere utgjorde henholdsvis 71 og 43 prosent av personalet i 2021. Altså en ganske stor andel.

– Hva med gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre, hvilken forandring og mønstre har dere avdekket her?

– Antallet norskfødte med innvandrerforeldre blant forskerne øker, men denne gruppen utgjorde fortsatt en liten andel av totalen i 2021. Samtidig ser vi at nesten halvparten av disse igjen hadde en stipendiatstilling det samme året.

– Det er en høy andel sammenlignet med innvandrere og befolkningen ellers. Mange av disse vil sannsynligvis gå videre til andre stillinger i akademia etter avlagt doktorgrad. Dette blir spennende å følge i fremtiden, sier Steine.

– Når kommer neste mangfoldsstatistikk?

– Heretter vil vi publisere den årlig. Grunnen er at det er stor interesse for denne sammenstillingen og statistikken.