– Vi hadde ikke trodd at internasjonal rekruttering påvirker kjønnsbalansen i akademia i favør av flere kvinner i toppstillinger, men der tok vi feil, forteller forsker Kaja Wendt.

Internasjonalisering i akademia blir ofte omtalt som et nødvendig konkurransefortrinn for å øke kvalitet og eksellense i forskning. Mulige negative konsekvenser snakkes det sjeldnere om. Stipendiat Julie Katrine Flikke ser på akkurat dette.

God ledelse i Norge er ikke nødvendigvis god ledelse i utlandet. Eller for internasjonale ansatte, mener Annelise Ly, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Internasjonale forskarar har dårlegare løns- og arbeidsvilkår. Samstundes må dei administrativt tilsette støtte fleire forskarar med søknader og prosjekt og setje seg inn i andre lands byråkrati. Det kjem fram i ei ny avhandling om kvardagen på det internasjonale universitetet.

Både mannlige og kvinnelige forskere med barn sliter med å kombinere karriere og familie. Konkurransen kommer i stadig større grad fra internasjonale forskere uten barn og uten tilgang på velferdsgoder som foreldrepermisjon.

Forskningsinstituttet Simula vant likestillingsprisen i 2013 etter å ha arbeidet hardt for å bedre kjønnsbalansen. Men over halvparten av forskerne er utenlandske, og Simula vil både bli bedre på kjønnsbalanse og etnisk mangfold.

– Vi vil ha en like god diskusjon rundt etnisk mangfold som det finnes rundt kjønn, sier Ella Ghosh fra Kif-komiteen. Onsdag 28. oktober inviterer komiteen til workshop om mangfoldsledelse.

Flere kvinner enn menn har partnere som også er forskere. Kreftforskeren Yanran Cao lærte seg marinbiologi for å kunne få jobb i samme by som sin professorektemann i Norge.

Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.

Norske universiteter er altfor opptatt av å telle utenlandske forskere og studenter, og for lite opptatt av hvordan de integreres i miljøet, hevder stipendiat ved NTNU Julien S. Bourrelle.

Frå hjelp med opphaldsløyve til krasjkurs i norsk kultur: Forskingsinstitusjonane legg stadig meir arbeid i tilrettelegging for internasjonale arbeidstakarar.

Dei siste ti åra har talet på utanlandske forskarar i Noreg eksplodert. Det er i tråd med offisielle målsettingar, men vi veit førebels lite om kva det har å seie for norsk forsking.

Flere universiteter og høgskoler prøver å forbedre mer enn bare kjønnsbalansen. Noen kaller det mangfold, andre inkludering eller anti-diskriminering, men hvordan går arbeidet?

Universitetet i Tromsø bruker pengene fra Kunnskapsdepartementets likestillingspris til å hente nye impulser fra Norge og utlandet. Åtte nye professor II-stillinger er opprettet.