Satser på mangfold, endrer bruken av moderat kjønnskvotering

– Vi må jobbe mer målrettet og konstruktivt med mangfold i bred forstand, sier Johannes Waage Løvhaug, direktør for Forskningsrådets avdeling for forsknings- og innovasjonssystemet.

Nå har styret i Forskningsrådet godkjent en ny plan for kjønnsbalanse, kjønnsperspektiver og mangfold.

I forrige plan var det flere som savnet mangfoldsperspektivet. Ifølge Løvhaug skal likestillingsarbeidet i Forskningsrådet nå være både bredere og mer handlingsorientert.

Noe av bakgrunnen er ifølge Løvhaug at de ønsker å oppdatere Forskningsrådets arbeid i tråd med utviklingen på feltet, blant annet i EU.

– Et formål med den nye planen er å være mer konkret. Vi må spørre: Hva skal vi faktisk gjøre?

Svaret er en plan som blant annet ønsker at flere utlysninger stiller krav om kjønn- og mangfoldsperspektiver, og veiledning til både søkere og fageksperter skal styrkes. Samtidig skal moderat kjønnskvotering som generell praksis fases ut. (Les mer i faktaboks.)

Løvhaug presiserer:

– Forskningsrådet slutter ikke å bruke moderat kjønnskvotering. Vi skal fortsette med kvotering der det er nødvendig og juridisk riktig. I noen felter er det fortsatt kjønnsubalanse, og vi vil derfor bruke virkemiddelet mer målrettet.

Vil arbeide mot diskriminering av internasjonale forskere

I tiltak sju peker planen på to grupper som skal få særskilt oppmerksomhet. Det ene er internasjonalt rekrutterte forskere. Det andre er innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. «Dette er også områder hvor Forskningsrådet må forsterke sin innsats», heter det i planen.

Bakgrunnen er at forskningssystemet har forandret seg.

– Blant annet har sikkerhetsproblematikken kommet tungt inn i forskningsverdenen. Det gjør internasjonalt samarbeid og forskermobilitet vanskeligere i noen sammenhenger, forklarer Løvhaug:

– Nå ser vi eksempler på at enkeltforskere ikke får nødvendig klarering, fordi de kommer fra land som ikke er allierte. Da kan de få problemer med å jobbe på prosjekter som innebærer sikkerhetsrisiko.

Det kan ifølge Løvhaug føre til at forskere opplever at de blir diskriminert.

– Dette er et vanskelig landskap å navigere i og hvor forskjellige hensyn må veies opp mot hverandre, legger han til.

Unngå et A- og B-lag

– Men internasjonale forskere og innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn er to helt forskjellige grupper, den ene er overrepresentert, den andre underrepresentert?

– Ja, det er riktig at det er forskjellige grupper med forskjellige utfordringer, svarer Løvhaug.

– Diskusjonen i vårt styresystem gikk på om vi burde løfte fram noen grupper som fortjener spesiell oppmerksomhet, og da var det disse to.

– Er det noen konkrete tiltak dere vurderer?

– Det er ikke konkretisert ennå. Vi må gå inn og se nærmere på hva vi skal gjøre – og det må være ulike tiltak for de ulike gruppene, understreker Løvhaug.

– Så tiltaket handler ikke om å styrke rekrutteringen av internasjonale forskere?

– På noen felt kan det handle om økt internasjonal rekruttering. Men i denne sammenhengen handler det mer om hvordan internasjonalt rekrutterte forskere opplever arbeidssituasjonen sin.

– Det kan være sikkerhetsklarering, som jeg nevnte, at man får A- og B-lag i forskningsmiljøer, at noen får tilgang til for eksempel noen infrastrukturer og andre ikke.

– Veldig positivt

– I en tid og en kontekst hvor det internasjonalt strammes inn på tiltak for kjønnsbalanse og mangfold, er det veldig positivt at Forskningsrådet står stødig i en forpliktelse til å jobbe for inkludering og like muligheter, skriver Liza Reisel, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og medlem i Kif-komiteen i en e-post til Kifinfo.

Reisel støtter tiltaket om å fase ut moderat kjønnskvotering som generell praksis.

– Hva tenker du om å fase ut moderat kjønnskvotering når det ender opp så ubalansert som Khrono skrev om ordningen Fripro?

– Jeg vet ikke årsaken til at det ble særlig lav tilslagsprosent for kvinner i den siste runden på Fripro. Det må være et mønster over tid før man kan spekulere i om det er systematisk forskjellsbehandling, sier Liza Reisel.

Hun understreker at dersom et slik mønster vedvarer, så bør Forskningsrådet undersøke om det handler om porteføljestyrenes tildelinger eller fagpanelenes vurderinger og karaktersetting.

– Dersom det viser seg å være en systematisk «kjønnsskjevhet» i fagpanelenes vurderinger, vil ikke moderat kvotering bidra til utjevning, ettersom porteføljestyrene bare vurderer de søknadene som kommer over terskelverdien i karakterer, svarer Reisel.

Ikke lenger en utfordring?

Likestilling- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter Forskningsrådet sin tolkning om at kjønnskvotering skal opphøre når ønsket resultat er oppnådd.

– Men det ville vært nyttig om det stod noe i planen om hvilke mål som konkret er oppnådd. Da kunne andre også gjort en vurdering av det Forskningsrådet skriver om at kjønnsbalanse ikke lenger en utfordring, skriver Knut Oftung, fagdirektør for menn og likestilling i LDO, på e-post.

– Et annet spørsmål rundt formuleringen «ikke lenger en utfordring» er om dette måles ved et gjennomsnittstall for alle søknader eller om det er brutt ned på ulike fagfelt.

– Det er vel grunn til å tro at enkelte fagfelt fremdeles har det som her kalles utfordringer, sier Oftung.

Moderat kjønnskvotering skal nå bare brukes «når det er dokumentert stor ubalanse i et presist og avgrenset område», står det i planen.

Ifølge Løvhaug fra Forskningsrådet vil det her være særlig snakk om å bruke det i forbindelse med konkrete utlysninger. Et eksempel kan være teknologifag, hvor det fremdeles er stor kjønnsubalanse blant forskerpersonalet.

– Viktig virkemiddel

Torjer Andreas Olsen, professor ved UiT Norges arktiske universitet, skriver på e-epost at han er «litt usikker på at kjønnskvotering skal ut».

– Dette har vært et viktig virkemiddel. Samtidig er det kanskje andre områder som krever mer trykk framover, sier Olsen, som også er nestleder i Kif-komiteen.

Olsen peker på at arbeidet med mangfold er mer komplisert fordi det ikke er mulig å skape like konkrete føringer og krav.

– Men jeg mener at den nye planen er et steg i riktig retning.

Marte Cecilie Solheim, prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger, er positiv til å fjerne moderat kjønnskvotering som generell ordning:

– Overordnet og prinsipielt mener jeg at kvalitet i søknadene må være det bærende kriteriet.

Hun legger til at moderat kjønnskvotering kan være formålstjenlig på områder der det fremdeles er skeivt – og ikke bare for kvinner. Samtidig mener Solheim at det er uklart hvordan ordningen skal operasjonaliseres fremover.

Trenger oppmerksomhet rundt flere grupper

– Det er bra at Forskningsrådet nå har revidert sin policy for kjønnsbalanse, kjønnsperspektiver og mangfold. Tiltakene i planen virker fornuftige og basert på oppdatert kunnskap, skriver Tor Grande, rektor ved NTNU, på e-post.

Grande opplyser at Universitets- og høgskolerådet, hvor han er styreleder, valgte å ikke bidra med høringssvar da denne planen var på høring, siden Kif-komiteen svarte på Forskningsrådets ganske konkrete spørsmål.

– Er det noe UHR synes mangler i planen?

– Hvis jeg skulle trekke frem noe, så kan jeg peke på at Kif-komiteen spilte inn at også andre nasjonale minoriteter og funksjonshemmede møter hindringer i akademia. Det er viktig at Forskningsrådet også har oppmerksomhet rettet mot disse gruppene, sier Grande.

Savner et mannsperspektiv

Liza Reisel peker også på et punkt hun mener mangler i planen. Hun er «litt overrasket over at kapittelet om kjønnsbalanse så entydig fokuserte på kvinner, og ikke også i større grad problematiserte ubalanse i menns disfavør», skriver hun i e-posten.

I planen står det at kvinner er i flertall blant studenter og stipendiater, men Reisel reagerer på at det ikke kalles en utfordring.

– Det fremstår tvert imot som om dette er et tegn på at kjønnsbalanse er «oppnådd», heller enn at det kan utgjøre et mangfoldsproblem.

Hun viser også til at planen kun tallfester underrepresentasjon av kvinnelige professorer på mannsdominerte fagfelt, og ikke det motsatte.

Reisel satt i Mannsutvalget, som leverte sin rapport i 2024, og mener Forskningsrådet burde ha et mer eksplisitt mannsperspektiv:

– Jeg skulle ønske Forskningsrådet sa noe mer eksplisitt om oppfølgingen av Mannsutvalgets forslag, sier hun.

– Kjønnsperspektiver må også gjelde mannsperspektiver og forskning på menn. Det er bra at Forskningsrådet vil oppfordre porteføljestyrene til å etterspørre kjønns- og mangfoldsperspektiver, men det bør også presiseres at disse begrepene omfatter menns sammensatte likestillingsutfordringer, sier hun.

Løvhaugs svar

Johannes Waage Løvhaug i Forskningsrådet forstår innspillet til Reisel, men stusser over hvordan hun leser rapporten.

– Ja, vi kunne sikkert skrevet mer om dette. Men dette er ikke en helhetlig beskrivelse av hele feltet. Og menn og menns perspektiver er like viktige som kvinners i en likestillingssammenheng, sier han.

Mer mangfold – mindre kjønn?

I den nye planen blir oppmerksomhet rundt mangfold mer sentralt. «Økt migrasjon og generelt mer heterogene samfunn gjør det nødvendig med et bredere perspektiv på likestilling», står det i planen.

«Mangfoldsarbeidet i akademia handler om å motvirke alt som kan skape en forskjell som ikke bør være en forskjell», skriver de videre. De peker på en rekke grupper og perspektiver som bør inkluderes, som minoriteter og urfolk, etterkommere av innvandrere, seksuell orientering, funksjonsvariasjoner, nevrodiversitet, sosial klasse og alder.

– Kommer kjønn mer i bakgrunnen i denne planen? Er det nedprioritert på noen måte?

– Nei. Men kjønn er bare én av mange mangfoldsdimensjoner. Det er også relevant å se på sosial klasse, etnisk bakgrunn, seksuell orientering, funksjonsnedsettelse og så videre, sier Løvhaug, som også er Forskningsrådets representant i Kif-komiteen.

– Men det betyr ikke at kjønn ikke lenger er relevant. Vi må være obs på at kjønn ikke forsvinner i mengden. Behovet nå er å se på flere dimensjoner samtidig, sier han.

Introduserer forskningskultur

I planen innfører Forskningsrådet begrepet «forskningskultur».

– Begrepet forskningskultur er ganske interessant, og ganske nytt. Det brukes en del i europeisk forskningspolitikk. Vi har begynt å se på hva det inneholder og hvordan det kan være nyttig for å utvikle forskningssystemet, svarer Løvhaug.

Ifølge planen inneholder forskningskultur komponenter som etikk, mangfold, kjønnsbalanse og åpen forskning.

– Dere blander sammen en del ting – kan det få konsekvenser?

– Det handler ikke om å lage en udifferensiert masse, forsikrer Løvhaug.

– Men om å se sammenhenger mellom tverrgående områder: rekrutteringspolicy, likestilling, forskningsetikk, og mer.

– Vi prøver å se ting i sammenheng og fremme en forskningskultur langs flere dimensjoner rett og slett fordi vi tror det fremmer god forskning, sier Løvhaug.

Saken ble oppdatert 17.12.2025 med Løvhaugs presisering.