Menn hopper av høyere utdanning i større grad enn kvinner i Sverige. Nå har den svenske regjeringen satt av 60 millioner kroner til arbeid med likestillingsproblemene innen høyere utdanning og forskning.

At mannlege akademikarar publiserer meir enn kvinnelege, er ei etablert sanning. Men nye analysar viser at mykje av skilnaden forsvinn når ein grev litt djupare i tala.

Sentrene er spydspisser for forskning, men dårlige på kjønnsbalanse. Flere mener sentrene bør være rollemodeller for kjønnsbalanse og mangfold.

Danmark må ta bedre vare på kvinnelige forskertalenter, mener vitenskapsminister Helge Sander. I februar arrangerte han rundebordssamtale om likestilling i forskning. Det er likevel ikke alle som har tro på ministerens tiltak.

Kvinnespørsmål forsvinner fra den offentlige og akademiske diskursen, mener professor Gabriele Griffin. Hun kritiserer EU for å ha blitt mindre opptatt av kjønn og kvinners rettigheter de siste årene.

Mange vet at i 2018 trådte det i kraft en ny likestillingslov, nå med diskriminering i tittelen. Men at det er økte krav til arbeid for likestilling og mot diskriminering i år, har du kanskje ikke fått med deg?

Likestilling fører til bedre resultater i forskning og innovasjon. – I tillegg bør europeiske forskningsmidler øremerkes med krav om kjønnsperspektiver, mener EU-byråkrater.

Kjønnsbalanse og mangfald i akademiske organisasjonar er viktig for å utnytte tilgjengeleg kompetanse best mogleg, heiter det. Så kva når ein har oppfylt måltala for mangfald, og forskarane likevel ikkje blir meir kreative?

Å snakke om at kvinner diskrimineres går greit, men hvis blikket rettes mot mannlige ledere og maskuline lederkulturer møter vi motstand. Det mener den svenske professoren Anna Wahl som nylig innledet på en konferanse om kjønn og ledelse i Helsinki.

Ferske tall viser at kvinner er underrepresentert i de øverste forskerstillingene i instituttsektoren, samt som instituttledere. Denne uka samles ledere i sektoren for å diskutere hva som kan gjøres.

Spørsmål om seksuell trakassering er fortsatt ikke med i den nasjonale arbeidsmiljøundersøkelsen to år etter #metoo. Kunnskapsdepartementet vil ikke ta stilling.

På tross av mange bekymrede miner: Europas forskningspolitikk har ambisiøse likestillingsmål. Det kom fram på 20-årsjubileet for EUs arbeidsgruppe for likestilling.

Hvordan kan det ha seg at noen mannsdominerte forskningsmiljøer greier å rekruttere mange kvinner uten ett eneste likestillingstiltak? Kjersti Aas i Norsk Regnesentral mener det kan handle om å ha høy faglig kvalitet og et godt arbeidsmiljø.

Professor Vivian Anette Lagesen leia utvalet med å finne ut korleis ti menn kunne få ti kunngjorde stillingar i filosofi ved NTNU. Evalueringa av rekrutteringsprosessen er blant temaa for nettverkssamlinga for likestillingsarbeidarar i mars.