Må man være en tøff mann for å bli polarforsker?

Isbreforsker Elisabeth Isaksson har ofte fått spørsmål om hvor tøff man må være når hun har snakket om faget sitt, glasiologi, eller isbreforskning. Det er kanskje heller ikke så rart. Dette feltet har vært tregere enn de fleste andre fag med å likestille kvinnelige og mannlige forskere.

Milepæler

Isbreforskeren gir oss et sveip over den nyere historien i polarforskningen.

• I 1990 var det for første gang et kvinnelig overvintringsteam på Neumayer.

Fram til dette hadde ledelsen på Alfred Wegner Institute også nektet kjønnsblandede grupper å dra, men etter at det kvinnelige teamet var blitt godkjent, tillot de noen år senere en forskergruppe med både kvinner og menn, forteller Isaksson.

• I 1987 fikk en kvinnelig forsker for første gang lov til å delta i en ekspedisjon til Antarktis i regi av British Antarctic Survey.

– Ledelsen hadde lenge nektet Elizabeth Morris å dra, men til slutt godtok de en kvinnelig forsker. Før hun fikk delta i ekspedisjonen, måtte hun imidlertid ta runden til alle de mannlige forskernes koner for å forsikre dem om at hun ikke hadde tenkt å legge an på ektefellene deres.

– Det er jo så man tror man hører feil, at det handler om 1887 og ikke 1987, kommenterer Isaksson tørt.

Store forandringer

De første kvinnelige isbreforskerne var dels eventyrere, dels forskere – akkurat som de første mennene i faget. Isaksson forteller om de store endringene som har skjedd i løpet av hennes forskerkarriere, fra når det bare var noen få kvinner. Det har skjedd mye både med organisasjonskulturen og av praktiske forbedringer rundt feltarbeid.

– Ikke bare har det blitt fysisk enklere å reise på ekspedisjoner, sikrere og med kortere feltopphold, men jeg har også sett viktige endringer i organisasjonene i løpet av disse 25 årene.

Isaksson peker blant annet på:

• Bevisste holdninger fra ledelsen
• Kvinnelige ledere
• Profilering av kvinnelige forskere
• Bevisst bildebruk

Og selv om det fortsatt er mye materiell på gamle menn, forskere og oppdagelsesreisende i Norsk Polarinstitutts historie og lokaler, kan man ifølge Isaksson ikke si at det sitter i veggene.

– Det at Polarinstituttet flyttet fra Oslo til Tromsø førte til endringer på godt og vondt. De gamle, skjeggete mennene sluttet, men samtidig ga det muligheten for unge, kvinnelige forskere. Mange, som meg, fikk fast jobb etter doktorgrad.

Egen karriere

Isaksson har jobbet i 25 år med isbreer. På Tarfala forskningsstasjon ved Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell, fikk Isaksson som ung doktorand veiledning fra professor Wibjörn Karlén.

– Jeg opplevde virkelig å bli behandlet ut fra meritter og ikke ut fra kjønn. Det hadde stor betydning.

Det er også en jobb som godt lar seg kombinere med barn og familie, men Isaksson sier, som Facebook-sjef Sheryl Sandberg, at det største karrierevalget du tar, er å velge partner.

– Mitt karrierehøydepunkt kom da jeg var i Antarktis på feltarbeid med en gruppe med fire kvinner og en mann – alle valgt ut fordi de var de beste forskerne.

Faget handler om analyse av is, boring etter iskjerner. Forskerne kan bore seg tilbake for å få et klimaarkiv. Og bare så én ting er oppklart med det samme:

– Ja, isbreer og iskapper over hele verden smelter på grunn av økt global temperatur, og ja, det er menneskeskapte endringer, sier Isaksson.

Hva er viktig for dagens polarforskere?

Isaksson vil ikke underslå at feltlivet er spesielt, og at man trenger både tålmodighet, godt humør og sosial kompetanse. Men det er ingenting som tilsier at verken faget eller feltarbeidet skal være forbeholdt menn.

– Det er motvind i felt som polforsker, men det gjelder alle, understreker Isaksson.

– Du må tåle dårlig vær, vi kan sitte lenge værfast uten å komme ut av teltet. Og det kan bli konflikter av elementære ting som hvem som tar oppvasken. Alle vil jo helst forske i stedet for å vaske opp eller lage mat.

– Og man trenger verken være stor eller spesielt sterk, det er mange hjelpemidler. Det er heller ingen problemer med god hygiene; det er ingen problem å dusje, og hvis det er dårlig vær, har vi en line for å finne fram til toalett-teltet.

Fortsatt et mannsdominert fagfelt

Forskeren påpeker likevel mannsdominansen innenfor isbreforskning. Fram til 1980 var det under 10 prosent kvinnelige forfattere av vitenskapelige publikasjoner, mens det nå er oppe i rundt 20 prosent.

For Isaksson er det et poeng med gode, faglige nettverk, og ved Framsenteret – som Polarinstituttet er en del av – er hun kontaktperson for et nettverk for kvinnelige forskere. De har månedlige lunsjforedrag.

Spesialkompetanse er ofte sentralt for isbreforskere som skal på feltarbeid på polområdene, men det kan også brukes mot deg uten gode grunner.

– Dessverre har jeg opplevd at slike krav er blitt brukt mot meg og andre kvinnelige forskere. Det blir for eksempel sagt at det trengs klatrekompetanse for å unngå å rekruttere kvinner til en gruppe.