At høyere musikkutdanning fortsatt er mannsdominert med i hovedsak hvite fra den øvre kulturelle middelklassen, er godt dokumentert, mener Sidsel Karlsen, viserektor ved Musikkhøgskolen. (Foto: Charlotte Wiig, Musikkhøgskulen)

– Norges musikkhøgskole er beredt til å gjøre jobben

Både kjønn, etnisitet og sosial klasse kan være ekskluderende faktorer i høyere musikkutdanning, og Musikkhøgskolen er opptatt av alt dette, mener viserektor Sidsel Karlsen.
17. november 2022

Tidligere denne uka skrev Kifinfo om kritikken fra masterstudent ved Norges musikkhøgskole Siri Storheim. Hun kritiserte både mangelen på kvinnelige forbilder og mangelen av kvinner på pensum.

Nå vil viserektor Sidsel Karlsen gjerne utdype hva Musikkhøgskolen gjør for å forbedre situasjonen.

I tillegg til å være viserektor, er Karlsen også professor i musikkpedagogikk og har forsket på mangfold i ulike deler av musikkutdanning i mange år. Hun kjenner til mye av forskningen som Hilde Blix, professor ved UiT Norges arktiske universitet, trakk fram i saken.

Karlsen legger til:

– Selv om kunnskap om hvordan kjønn kan være en ekskluderende faktor i høyere musikkutdanning er relevant, er det vel så viktig å se på sosial klasse og etnisitet.

– At høyere musikkutdanning fremdeles er et mannsdominert område, og også befolket av personer som i hovedsak er hvite og kommer fra den øvre kulturelle middelklassen, er godt dokumentert, både nasjonalt og internasjonalt.

Karlsen trekker fram en fersk britisk rapport, som viser at jo høyere status en slik musikkutdanningsinstitusjon har, desto tydeligere blir disse ekskluderende trekkene.

– Det er dessverre god grunn til å tro at vi finner de samme tendensene i norsk sammenheng, selv om de kanskje ikke manifesterer seg på akkurat samme vis. Her gjenstår mye arbeid, men Norges musikkhøgskole er beredt til å gjøre denne jobben, skriver Karlsen i en e-post.

Flere kvinner på plass allerede

Musikkhøgskolen har ikke bare prosjekter i prosess, men også konkrete endringer er iverksatt, ifølge Karlsen.

– Blant annet har vi ansatt to kvinner i komposisjon, en kvinne som lærer i orkesterdireksjon og en som er leid inn for å dirigere skolens symfoniorkester i vårhalvåret. På kordireksjonssiden har det lenge vært svært sterke kvinnelige krefter, skriver Karlsen, og nevner Grete Pedersen og Vivianne Sydnes.

Hun forteller at også biblioteket på høgskolen har bidratt, blant annet med å opprette en søkbar oversikt over repertoar skrevet av kvinnelige komponister, både historiske og nåtidige.

– Når jeg påpeker i mitt tilsvar til Storheim at «endring tar tid», handler dette også om at det sittende rektoratet tiltrådte høsten 2021. Det tar mer enn ett år å gjøre større endringer i organisasjonen, selv om man gjerne skulle ønske at noen ting kunne endres raskt.

Karlsen framhever at likestilling og mangfold blir prioritert i Norges musikkhøgskoles årsplan for 2023.