– Disse positive funnene var noe av det mest oppsiktsvekkende, sier forsker Sabine Wollscheid. Hun har undersøkt langtidskonsekvenser av covid-19.

Det er store sosiokulturelle forskjeller mellom nord og sør, mener forsker Mervi Heikkinen. Området nord i Norge, Sverige og Finland beskrives ofte som en mannsregion der mange studenter er de første i familien som tar høyere utdanning.

Det handler om bredere representasjon, å integrere mangfoldsperspektiver i forskning og om inkluderende ledelse. – Et helhetlig ansvar, sier Marthe Amundsen, som er med på å utvikle et nytt kurs.

Det handler om å tåle spenninger og motsetninger, mener Rasha Abdallah, rådgiver ved Universitetet i Agder. Nylig var hun sammen med kolleger med på å arrangere den første nasjonale samlingen for minoritetsforskere.

Noen satser alt, andre forlater akademia. Men de fleste tar middelveien. Ny studie viser hvordan forskere forholder seg til idealet om å jobbe 24/7.

Mens universitetenes arbeid for likestilling er en selvfølge i land som Østerrike, Norge og Frankrike, har Serbia og Belgia både færre krav og mindre ressurser. Forsker Evanthia K. Schmidt tar til orde for mer europeisk samarbeid.

Erfaringer med nedsatt funksjonsevne, eller dersom man tilhørte eller kjente til en eller annen form for minoritet, gjorde at man ble mer motivert for å iverksette tiltak, forteller professor Vivian A. Lagesen.

Veldig gøy å prøve å forstå hva ungdommer som skal velge høyere utdanning vektlegger, sier Thora Bjørke Sandberg.

Forskningsrådets nye plan for kjønnsbalanse og mangfold får blandede reaksjoner.

Det er berøringsangst for å snakke om rase og hvithet, men det å «ikke se hudfarge» kan gjøre at utdannings- og forskningsinstitusjoner overser rasisme, mener førsteamanuensis Sandra Fylkesnes.

Vi tror at mange ledere er litt lei av mangfoldsbegrepet og har derfor valgt «inkluderende ledelse», forteller Rosa Cam Andrade fra Universitetet i Stavanger.

– Dette går imot fridomen til å velje forskingstema som ikkje er diktert av styresmaktene. Det går mot fridomen til å lære, seier mangfaldsorganisasjon.

– Når du er i mindretall, blir du veldig synlig. Det å bli lagt merke til kan jo være positivt i akademia, men med en gang du gjør en feil flipper hypersynligheten over til å bli negativ, sier forsker Marjan Nadim.

Samfunnet, ytringsfriheten og forskningen er under press. Majoriteten kan ikke være taus når minoriteter og mangfoldet trues, skriver Torjer A. Olsen i denne kronikken.