Norges forskningsråd bør se på sin egen forståelse av kvalitet, og kartlegge kjønnsperspektivene i programmer og satsinger. Det er blant punktene i et nytt notat for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning.

I 2004 var Universitetet i Tromsø dårligst på likestilling av norske universiteter, med bare 12 prosent kvinnelige professorer. Nå har tallet steget til 17 prosent.

Mange muligheter for kjønnsforskere i EUs 7. rammeprogram for forskning, men tid for tenkepause når det gjelder tiltak for å fremme kvinner i forskning. Det melder den nye enheten i EU-kommisjonen som har ansvar for både kjønnsforskning og kvinner i forskning.

- Vi må undersøke hvorfor den enkelte kvinne ikke deltar, sier Alta Hooker. Hun er rektor ved et universitet i Nicaragua som vil tilrettelegge for at kvinner tar høyere utdanning.

Utdanning er ansett som viktig for å bekjempe fattigdom. Men medfører høyere utdanning for kvinner nødvendigvis utvikling i et samfunn, eller for kvinnene selv?

Kvinnene i akademia er blitt flere, men de er fremdeles i mindretall, og målet om at halvparten av det faste vitenskapelige personalet skal være kvinner, er ikke nådd. Om endringstakten i UoH-sektoren fortsetter i samme tempo som på 1990- og 2000-tallet, kan det ta 25 til 30 år før halvparten av de fast ansatte er kvinner.

Irina Michalowitz har som misjon å fremme kvinner i forskning i EU. Vi har spurt henne om hvordan hun vurderer det nye rammeprogrammet for forskning.

Få nordiske nettverk var tilstede på første møte i European Platform of Women Scientists.

Karolinska Institutet sliter med å øke andelen kvinnelige professorer. Nå vil de opprette stillinger på fagområder der kvinnene briljerer.

Nettverk for kvinnelige forskere ber EU-kommisjonen opprettholde kravene til handlingsplaner for kjønn og likestilling i neste rammeprogram.

Hvilken forskning er fremragende, og hva har forskerens kjønn med det å gjøre? Det var tema for en konferanse ved Karolinska Institutet nylig.

Selv om flertallet av stipendiatene ved ILOS er kvinner, dominerer fortsatt menn i professorstillingene. Det vil professorene gjøre noe med.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vektlegger bruk av forskjellsbehandling for å få flere kvinner til topps i akademia, og ser til EU etter virkemidler. Men han får kritikk for budsjettet fra opposisjonen.

Startpakka var ingen livredder, men den har gitt professor Heidi C. Dreyer mulighet til å jobbe målrettet og langsiktig.