Slik rammet pandemien positivt: Studentene fikk bedre karakterer og forskerne større nettverk
– Disse positive funnene var noe av det mest oppsiktsvekkende, sier forsker Sabine Wollscheid. Hun har undersøkt langtidskonsekvenser av covid-19.
– Disse positive funnene var noe av det mest oppsiktsvekkende, sier forsker Sabine Wollscheid. Hun har undersøkt langtidskonsekvenser av covid-19.
Det er store sosiokulturelle forskjeller mellom nord og sør, mener forsker Mervi Heikkinen. Området nord i Norge, Sverige og Finland beskrives ofte som en mannsregion der mange studenter er de første i familien som tar høyere utdanning.
Det handler om bredere representasjon, å integrere mangfoldsperspektiver i forskning og om inkluderende ledelse. – Et helhetlig ansvar, sier Marthe Amundsen, som er med på å utvikle et nytt kurs.
Det handler om å tåle spenninger og motsetninger, mener Rasha Abdallah, rådgiver ved Universitetet i Agder. Nylig var hun sammen med kolleger med på å arrangere den første nasjonale samlingen for minoritetsforskere.
Noen satser alt, andre forlater akademia. Men de fleste tar middelveien. Ny studie viser hvordan forskere forholder seg til idealet om å jobbe 24/7.
Erfaringer med nedsatt funksjonsevne, eller dersom man tilhørte eller kjente til en eller annen form for minoritet, gjorde at man ble mer motivert for å iverksette tiltak, forteller professor Vivian A. Lagesen.
Veldig gøy å prøve å forstå hva ungdommer som skal velge høyere utdanning vektlegger, sier Thora Bjørke Sandberg.
Forskningsrådets nye plan for kjønnsbalanse og mangfold får blandede reaksjoner.
Det er berøringsangst for å snakke om rase og hvithet, men det å «ikke se hudfarge» kan gjøre at utdannings- og forskningsinstitusjoner overser rasisme, mener førsteamanuensis Sandra Fylkesnes.
Vi tror at mange ledere er litt lei av mangfoldsbegrepet og har derfor valgt «inkluderende ledelse», forteller Rosa Cam Andrade fra Universitetet i Stavanger.
– Dette går imot fridomen til å velje forskingstema som ikkje er diktert av styresmaktene. Det går mot fridomen til å lære, seier mangfaldsorganisasjon.
– Når du er i mindretall, blir du veldig synlig. Det å bli lagt merke til kan jo være positivt i akademia, men med en gang du gjør en feil flipper hypersynligheten over til å bli negativ, sier forsker Marjan Nadim.
Samfunnet, ytringsfriheten og forskningen er under press. Majoriteten kan ikke være taus når minoriteter og mangfoldet trues, skriver Torjer A. Olsen i denne kronikken.
Det er et spenningsforhold mellom målet om mangfold og det uniformerte i politiet. Det finner forskerne i rapporten «Kom som du er, og bli som oss», om rekruttering av studenter til Politihøgskolen.