Det handler om å tåle spenninger og motsetninger, mener Rasha Abdallah, rådgiver ved Universitetet i Agder. Nylig var hun sammen med kolleger med på å arrangere den første nasjonale samlingen for minoritetsforskere.

Noen satser alt, andre forlater akademia. Men de fleste tar middelveien. Ny studie viser hvordan forskere forholder seg til idealet om å jobbe 24/7.

Erfaringer med nedsatt funksjonsevne, eller dersom man tilhørte eller kjente til en eller annen form for minoritet, gjorde at man ble mer motivert for å iverksette tiltak, forteller professor Vivian A. Lagesen.

Veldig gøy å prøve å forstå hva ungdommer som skal velge høyere utdanning vektlegger, sier Thora Bjørke Sandberg.

Det trengs både kartlegging av seksuell trakassering og forskning på seksuell trakassering, skriver Øystein Gullvåg Holter og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen i denne kronikken.

Opprykksordningen for professorer har liten likestillingspolitisk effekt. I 2005 kom bare 26 prosent av søknadene om opprykk til professor fra kvinner.

Forskningsrådets nye plan for kjønnsbalanse og mangfold får blandede reaksjoner.

Det er berøringsangst for å snakke om rase og hvithet, men det å «ikke se hudfarge» kan gjøre at utdannings- og forskningsinstitusjoner overser rasisme, mener førsteamanuensis Sandra Fylkesnes.

Mange studenter med ikke-vestlig bakgrunn satser på krevende utdanninger. For dem er støtte fra søsken en viktig ressurs.

Etterkommere av innvandrere blir møtt med holdninger om at utdanningsvalget er et resultat av sosial kontroll. Men de er tvert imot opptatt av at det er selvstendige valg, sier forsker Marianne Takvam Kindt.

Vi er langt unna kjønnsbalanse blant nobelprisvinnere. I morgen skal Curt Rice, rektor ved OsloMet – storbyuniversitetet og leder av Kif-komiteen, fortelle om sin løsning til den svenske Nobelstiftelsen.

Det vanker både skryt og selvkritikk fra utgående medlemmer i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

I år er det 20 år siden den første Kif-komiteen ble opprettet. Kifinfo har snakket med tre nøkkelpersoner fra komiteens virke de siste ti årene.

Likestillings- og diskrimineringsloven har fortsatt som formål å særlig bedre kvinners stilling. Mannsutvalget møter motstand når de foreslår å gjøre den kjønnsnøytral.