Likheter og forskjeller i tysk og norsk akademia
Stipendiater og postdoktorer i Norge bruker mer tid på å forske enn sine kolleger i Tyskland. Tidsbruksundersøkelsen kan gi innblikk i hvorfor.
Stipendiater og postdoktorer i Norge bruker mer tid på å forske enn sine kolleger i Tyskland. Tidsbruksundersøkelsen kan gi innblikk i hvorfor.
– Dette går imot fridomen til å velje forskingstema som ikkje er diktert av styresmaktene. Det går mot fridomen til å lære, seier mangfaldsorganisasjon.
Vi tror at mange ledere er litt lei av mangfoldsbegrepet og har derfor valgt «inkluderende ledelse», forteller Rosa Cam Andrade fra Universitetet i Stavanger.
Kvinner tar mer utdanning enn menn og vinner mer på det. Men menn tjener mer enn kvinner uavhengig av utdanning.
– Når du er i mindretall, blir du veldig synlig. Det å bli lagt merke til kan jo være positivt i akademia, men med en gang du gjør en feil flipper hypersynligheten over til å bli negativ, sier forsker Marjan Nadim.
Likestilling og mangfold i akademia forklart på fire minutter og 22 sekunder. Kif-komiteen lanserer film.
Fellesnevneren for de mest leste sakene er opplevelsen av tilhørighet som student eller som forsker, enten det gjelder klasse, rasisme eller internasjonalisering.
Det er likevel viktige forskjellar på diskriminering på grunn av etnisitet og på grunn av kjønn, hevdar forskar.
Nettverkskonferanse skal samle krefter for å endre den skjeve kjønnsbalansen i økonomi- og teknologifag.
Etter at statlege premieordningar for likestillingsarbeid i akademia er blitt fjerna, er det no opp til kvar enkelt institusjon å betre kjønnsbalansen i akademiske toppstillingar.
Flere kvinner enn menn har partnere som også er forskere. Kreftforskeren Yanran Cao lærte seg marinbiologi for å kunne få jobb i samme by som sin professorektemann i Norge.
Då VG presenterte landets 20 fremste fagøkonomar, fanst det ikkje ei einaste kvinne mellom dei. – Økonomi er eit mannsdominert fag, stadfestar økonom Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.
Sverige har brukt 47 millioner på likestillingsprosjekter i akademia siden 2009. Evalueringen av prosjektene viser at mye arbeid gjenstår. Nå er det imidlertid slutt på pengene.
Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.