Gjennomslag for kjønnspoeng og plikt til å forebygge seksuell trakassering er en seier, men flere reagerer på at regjeringens forslag til ny universitets- og høyskolelov er blottet for aktivitets- og redegjørelsesplikten. (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

Seier og tap for likestillingsfeltet i ny lov om høyere utdanning

Regjeringen har nå kommet med sine lovforslag. Kjønnspoeng og fortsatt plikt til å forebygge seksuell trakassering kan bestå - men flere savner et tydeligere likestillingsgrep.
30. april 2021
Ingebjørg Tyssedal er likestillingsrådgiver ved Norges Handelshøyskole. (Foto: NHH)

– Det er en styrke ved den nye universitets- og høyskoleloven at kjønnspoeng og plikten til å forebygge seksuell trakassering består. Men aktivitets- og redegjørelsesplikten burde vært tatt med i ny lov – det ville bidratt til å styrke likestillingsarbeidet i sektoren, mener Ingebjørg Tyssedal, likestillingsrådgiver ved Norges Handelshøyskole.

I 2018 ble det oppnevnt et universitets- og høyskolelovutvalg, Aune-utvalget, som i februar 2020 leverte sitt forslag til ny universitets- og høyskolelov (UH-lov).

Utvalget foreslo å fjerne muligheten til å bruke kjønnspoeng og plikten til å forebygge seksuell trakassering ved universitetene og høgskolene. Disse forslagene var noe av det som skapte mest engasjement blant dem som leverte høringsinnspill. Kifinfo har tidligere skrevet om aktører på likestillingsfeltet som var opprørt over Aune-utvalgets forslag.

Regjeringen sier ja til kjønnspoeng

I mars ble det kjent at regjeringen har bestemt seg for å beholde begge deler – og går altså imot Aune-utvalgets forslag.

Kunnskapsdepartementet har slått fast at kjønnspoeng ikke strider mot regelverket, og vil ikke fjerne muligheten.

Likestillingsrådgiver Tyssedal synes det er positivt.

– Det er bra at muligheten til å bruke kjønnspoeng består. En viktig mulighet fordi den sender et sterkt signal om at både kvinner og menn er ønsket til et studium, sier Tyssedal.

– Det er også bra at plikten til å forebygge seksuell trakassering inngår i det nye forslaget, sier hun.

Regjeringens forslag til ny UH-lov er nå til behandling i Stortinget med frist 20. mai.

– Det eneste som handler om likestilling i det nye forslaget gjelder plikten til å forebygge seksuell trakassering og muligheten til å bruke kjønnspoeng – er det nok?

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. (Foto: Marte Garmann)

– Regjeringen har foreslått de største endringene i universitets- og høyskoleloven siden 2005. Vi foreslår blant annet å beholde styrets plikt til å forebygge seksuell trakassering og innføre et forbud mot gjengjeldelse ved varsling om kritikkverdige forhold, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en e-post.

– Det er ikke universitets- og høyskoleloven som først og fremst regulerer likestillingsregler og forbud mot diskriminering. Det er det likestillings- og diskrimineringsloven primært som gjør, understreker han.

– Uansett er det helt sentralt at universiteter og høyskoler fortsetter å jobbe med holdninger og kulturer, sier Asheim.

– Kunne gjort mer for å styrke likestillingen

Samtidig som høringsinstanser er glade for å bli lyttet til om kjønnspoeng og seksuell trakassering, reagerer flere på at de ikke har blitt hørt på andre innspill, blant annet å få flere diskrimineringsgrunnlag, som etnisitet, med i UH-loven.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er blant dem som mener at flere likestillingsutfordringer i utdanningssektoren burde gjenspeiles i UH-loven.

– I lys av at flere av våre forslag ikke ble tatt inn i den nye loven, mener vi regjeringen kunne ha gjort mer for å styrke likestilling i utdanningssektoren, sier Martine Guntveit, rådgiver i LDO.

Martine Guntveit, rådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet. (Foto: LDO)

Det er også vanskelig å orientere seg i den nye loven, ifølge LDO. Dette fordi departementet har beholdt den gamle formen på loven der de viktigste bestemmelsene om likestilling og diskriminering står samlet i én paragraf, nemlig § 4-3 om læringsmiljø.

– Denne paragrafen har syv ledd og omhandler blant annet universell utforming, seksuell trakassering, hva et læringsmiljø er, individuell tilrettelegging, tilsyn og varsling om kritikkverdige forhold. Det at så mange viktige plikter og rettigheter er samlet sammen i én paragraf gjør loven lite brukervennlig, mener Guntveit.

– Vil UH-institusjonenes likestillingsarbeid styrkes eller svekkes med ny UH-lov?

– Jeg mener de endringene vi foreslår i seg selv ikke direkte påvirker likestillingsarbeidet. Det har heller ikke vært intensjonen. I tillegg til likestillings- og diskrimineringsloven, er jeg opptatt av å understreke viktigheten av at universitetene og høyskolene jobber for likestilling og mangfold systematisk og kontinuerlig, sier Asheim.

– Gjenspeiler ikke likestillings- og diskrimineringsloven

Kif-komiteen var også blant dem som tok til orde for et bredere likestillingsbegrep i ny UH-lov. Ingen av de to første punktene til Kif-komiteen har blitt tatt hensyn til i regjeringens forslag, understreker Heidi Holt Zachariassen i Kif-komiteens sekretariat.

Holt Zachariassen refererer til høringsinnspillet og de to hovedpunktene:

  • Ny lov om universiteter og høyskoler må si mer om hva en utvidet aktivitets- og redegjørelsesplikt innebærer for UH-institusjonene.
  • Ny lov om universiteter og høyskoler bør omtale flere diskrimineringsgrunnlag omfattet av likestillings- og diskrimineringsloven.

Rapporten vi nylig presenterte viser behov for å sette søkelys på nettopp disse punktene, sier hun.

– UH-loven er ikke særlig oppdatert når både aktivitets- og redegjørelsesplikten har blitt skjerpet siden sist og alle deler av samfunnet har blitt opptatt av flere diskrimineringsgrunnlag – uten at dette gjenspeiles i loven, mener Holt Zachariassen.

Guntveit fra LDO støtter dette, og forklarte holdningen slik i en nyhetssak på Kifinfo (i 2020):

Heidi Holt Zachariassen er seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet og medlem i Kif-komiteens sekretariat. (Foto: Privat)

– For oss er likestilling bredt, det omfatter alle diskrimineringsgrunnlagene fra kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse til seksuell orientering og mer.

LDO ønsker at flere diskrimineringsgrunnlag enn kjønn skal få plass i UH-loven.

– Man kan få inntrykk av at det bare eksisterer én likestillingsutfordring på universiteter og høyskoler, noe som kan være uheldig, mener Guntveit.

– Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder også for universiteter og høyskoler, men det er ikke alle som kjenner til innholdet i denne loven. Derfor hadde det vært en fordel om det ble vist til likestillings- og diskrimineringslovens i den nye UH-loven for å få frem flere diskrimineringsgrunnlag.

Holt Zachariassen støtter LDO:

– Aune-utvalget argumenterte med at de ikke ville ha dobbeltregulering, men som flere har trukket fram, så er det UH-loven sektoren forholder seg til. Da bør den nye likestillings- og diskrimineringsloven reflekteres i den, sier hun.

Stillstand for likestilling

For LDO betyr loven mer en fortsettelse i «stillstand», mener Guntveit.

– Vil UH-institusjonenes likestillingsarbeid styrkes eller svekkes med ny UH-lov, etter LDOs syn?

– Loven innebærer verken en styrking eller svekkelse av likestillingsarbeidet. Det er ingenting nytt i den nye loven hva angår likestilling i utdanningssektoren, med unntak av at regjeringen unnlot å fjerne plikten til å arbeide forebyggende mot seksuell trakassering.

– Regjeringen kunne brukt denne loven mer aktivt for å styrke likestillingen. At flere av LDO sine forslag ikke er drøftet i regjeringens proposisjon kan tyde på at likestilling ikke har vært et sentralt eller prioritert tema i arbeidet med ny UH-lov, sier Guntveit.

– Det er viktig at den nye UH-loven ikke blir et hvileskjær for likestillingsarbeidet på universiteter og høyskoler, sier hun.

LDO er positive til at Kunnskapsdepartementet sier de vil sende noen andre endringer på egen høring: krav til oppfølging av studenter, permisjonsbestemmelser som tar høyde for andre samlivsformer enn mor og far, og å styrke studentenes permisjonsrettigheter ved sykdom.

– Men om dette er nok for å styrke likestillingen i utdanningssektoren, kan vi ikke svare på. Først må vi se resultatet av disse utredningene og høringene, mener Guntveit.

– Aktivitets- og redegjørelsesplikten bør tas inn i UH-loven

– Aktivitets- og redegjørelsesplikten må inn i UH-loven for at det skal innebære en styrking av likestillingen, understrekte Guntveit i saken om høringsinnspillene fra LDO og flere i fjor.

Kif-komiteen støttet dette, med innspillet om at UH-loven må si mer om hva en utvidet aktivitets- og redegjørelsesplikt innebærer for UH-institusjonene.

– Hva mener LDO om at aktivitets- og redegjørelsesplikten ikke ble tatt inn i ny UH-lov?

– Aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 24 gjelder uansett om den står i UH-loven eller ikke. Men det hadde vært en stor fordel om den også hadde kommet direkte inn i UH-loven. Det er UH-loven universiteter og høyskoler kjenner best til i sitt daglige arbeid, sier Guntveit.

Ifølge LDO er aktivitets- og redegjørelsesplikten relativt ukjent. Den kunne derfor fått større effekt hvis den også hadde stått i den loven som universiteter og høyskoler forholder seg til i det daglige.

Likestillingsrådgiveren fra Norges Handelshøyskole mener at likestillingsarbeidet i UH-sektoren må styrkes:

– Aktivitets- og redegjørelsesplikten burde derfor vært tatt med i ny UH-lov. Det viktigste bør stå i UH-loven, som er den loven sektoren forholder seg til, sier Tyssedal.

– UH-sektoren er viktig i samfunnet og har uten tvil store likestillingsutfordringer. Det ville gi klare og tydelige signaler dersom disse kravene til likestillingsarbeidet også fremgår av UH-loven. Aktivitets- og redegjørelsesplikten burde også gjøres mer målrettet og enklere med gode beskrivelser, sier Tyssedal.

– Hvorfor har regjeringen valgt å ikke ta inn aktivitets- og redegjørelsesplikten i ny UH-lov – noe som blant andre LDO og Kif-komiteen var opptatt av?

– Fordi offentlige organers aktivitets- og redegjørelsesplikt følger av likestillings- og diskrimineringsloven, sier Henrik Asheim.

Ny universitets- og høyskolelov

Regjeringens forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven (UH-loven) ble godkjent i statsråd 26. mars 2021. Nå er lovendringene til behandling i Stortinget.

Les forslaget til lovvedtak: Prop. 111 L (2020–2021) 

Regjeringen foreslår å beholde styrets plikt til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering i UH-loven.

Kunnskapsdepartementet har slått fast at kjønnspoeng ikke strider mot regelverket, forutsatt at de brukes riktig, og vil ikke foreslå å fjerne dette.

Kunnskapsdepartementet har gitt Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning i oppgave å utrede effekten av bruken av kjønnspoeng. Denne utredningen vil gi et kunnskapsgrunnlag for et utvalg som skal vurdere det samlede opptakssystemet.

Les mer hos regjeringen

Bakgrunn
Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) ble vedtatt av Stortinget i 2005. Alle universiteter og høyskoler i Norge er regulert av UH-loven.

Universitets- og høyskolelovutvalget med leder Helga Aune, ble oppnevnt i 2018. I februar 2020 leverte Aune-utvalget sitt forslag til ny lov: NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler.

Mer hos Universitets- og høyskolelovutvalget. Les høringen og de 135 høringsinnspillene som ble levert 5. juni.

Kif-komiteen og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) var blant dem som sendte inn høringsinnspill i 2020:

Kif-komiteens innspill

LDOs innspill

Les om lov- og avtaleverk for likestilling på vår side Lover og avtaler.

Se våre saker om UH-loven fra 2020 under.

Kif-komiteens hovedpunkter i høringsinnspillet var:

  • Ny lov om universiteter og høyskoler må si mer om hva en utvidet aktivitets- og redegjørelsesplikt innebærer for UH-institusjonene.
  • Ny lov om universiteter og høyskoler bør omtale flere diskrimineringsgrunnlag omfattet av likestillings- og diskrimineringsloven.
  • Kif mener muligheten til å gi tilleggspoeng basert på kjønn må beholdes
  • Kif går imot forslaget om å fjerne plikten til å arbeide forebyggende mot trakassering og seksuell trakassering.
  • Kif mener forbudet mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet ikke bør videreføres.
Kronikk:
Kan koronapandemien forsterke de sosiale forskjellene i samfunnet og gjøre det vanskeligere for etterkommere av innvandrere å gjøre akademisk karriere? Kif-komiteens studentrepresentanter stiller spørsmål om konsekvenser av koronapandemien i denne kronikken.
04. mai 2021