Kronikk: Mindre mangfold i forskning og høyere utdanning på grunn av korona?

Sju av ti norskfødte med innvandrerforeldre bor i de mest eller nest mest sentrale kommunene, det vil si de kommunene med mest nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Derfor er de i større grad påvirket av mer koronasmitte og strenge restriksjoner enn befolkningen for øvrig.

Korona rammer skjevt 

På barneskolen opplever flere nå at det er stengte skoler. Vi er bekymret for at mindre fysisk skole i områder med flere etterkommere av innvandrere, vil føre til at færre av disse havner i høyere utdanning og i forskerløp. Korona gir mer skolefravær i Oslo øst, og bydelene i dette området har hatt flest koronasyke. I tillegg kan språkutfordringer og mangel på tillit gi utslag i oppmøte på barneskolen.

Dersom dette er tilfelle, kan det også slå negativt ut for mangfold i høyere utdanning og forskning i flere år fremover. Økt hjemmeundervisning går utover kvaliteten i utdanningen, og disse elevene kan få dårligere grunnlag til videre utdanning.  

Flere med innvandrerbakgrunn utdanner seg oftere til høystatusyrker som ingeniør, lege og advokat. Vil disse komme inn på et presset studentopptak dersom de etter koronapandemien har hatt dårligere undervisning, og derfor dårligere karakterer fra videregående?

Les saken Søsken er viktig støtte for studenter med innvandrerbakgrunn

Få norskfødte forskere med innvandrerforeldre

NIFUs mangfoldsstatistikk fra 2020 viser at etterkommere av innvandrere er underrepresentert i forskning, og har bare økt fra 0,4 prosent i 2007 til 0,5 prosent i 2018. Samtidig er det en økende andel norskfødte studenter med innvandrerforeldre, fra 3,79 prosent i 2017 til 4,63 prosent i 2020, viser tall fra SSB.

Vi er bekymret for at den økende trenden vil synke, noe som vil slå negativt ut på mangfoldet både i utdanning og forskning. Vi håper at sluttrapporten fra Samordna opptak fra 2021 vil si noe om hvordan andel studenter med innvandringsbakgrunn eller etterkommere av innvandrere eventuelt har endret seg.

Les saken Innvandrarar utgjer ein tredjedel av forskarpersonalet i Noreg

NIFUs rapport om konsekvenser og håndtering av koronapandemien ved norske universiteter og høyskoler fra 2021, viser at studenter i større grad forventer forsinket studieprogresjon jo lavere utdanningsnivå foreldrene har. Dette kan tyde på at koronasituasjonen kan ha bidratt til å forsterke noen av de eksisterende sosiale forskjellene i utdanningssystemet.

Dette kan igjen gjøre det vanskeligere for norskfødte studenter med innvandrerforeldre – som oftere enn befolkningen for øvrig har foreldre med lavere utdanningsnivå – å fullføre graden sin på normert tid. 

Utdanningsinstitusjonene må ta grep!

Vi etterspør mer forskning på hvordan dette vil se ut fremover. Mangfoldsstatistikken viser dagens situasjon med forskere, innvandrere og etterkommere. På grunn av økte forskjeller i samfunnet er vi bekymret for at det vil bli færre etterkommere av innvandrere som tar høyere utdanning og blir forskere.

Vi mener at utdanningsinstitusjonene skal ta mer ansvar for rekruttering til både utdannings- og forskningsløp. Vi håper at utdannings- og forskningssektoren vil møte disse utfordringene og bidra til å fremme og øke mangfoldet i akademia de kommende årene etter koronapandemien.

Kilder:
Mangfoldsstatisikk, NIFU 2020
Et akademisk annerledesår. Konsekvenser og håndtering av koronapandemien ved norske universiteter og høgskoler, NIFU-rapport 2021:9
Innvandrere og utdanning, Indikatorrapporten 2020
Studenter på utvalgte utdanninger i høyere utdanning i Norge. Utdanningens lengde, innvandringskategori og kjønn 2011-2020, SSB