Utlyser midler til nettverk

Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen) utlyser denne våren midler til nettverksvirksomhet for kvinnelige forskere. Nettverkene må være innenfor mannsdominerte områder, eller i profesjonsutdanninger med en lav kvinneandel i toppstillingene.

– Nettverk blir ofte drevet av ildsjeler, og kommer ved siden av mange og mer meritterende oppgaver. Komiteen ønsker med denne utlysningen å gjøre terskelen for å ta slike initiativ litt lavere, sier Linda Rustad, seniorrådgiver i Kif-komiteen.

Komiteen fikk i 2008 utarbeidet en egen rapport om nettverksvirksomhet blant kvinnelige forskere som konkluderte med at det finnes et behov for å støtte eksisterende nettverk, samt nyetablering av slike nettverk. Den konklusjonen sammenfaller, ifølge Rustad, også med komiteens egne erfaringer.

– Vi erfarer oftere og oftere at kvinnelige forskere ønsker å komme i dialog med andre kvinnelige forskere, sier hun.

Hvem kan søke?

Komiteen har valgt å peke ut to klare målgrupper for utlysningen.

Den første er fag eller fagområder der det generelt er svært få kvinner. Her kan man søke til nettverksvirksomhet for kvinnelige forskere fra master til professornivå. Målet her er å rekruttere kvinner til fagområder der de er i klart mindretall, samt bidra til at kvinner skaper allianser med henblikk på videre karriere.

Den andre målgruppa er kvinnelige forskere innenfor profesjons­utdanningene. Støtten rettes mot kvinner som er i et doktorgradsløp og mot kvinner som ønsker å kvalifisere seg til professor innen fagområder der de tradisjonelt har vært i flertall, men hvor de utgjør et mindretall på professor- og førsteamanuensisnivå.

Søkerne kan være kvinnelige forskere eller enheter ved institusjonene.

Til hva slags aktiviteter?

Når det gjelder hva man kan søke midler til er kriteriene åpne.

– Vi har ikke lagt så mange føringer på hva slags type aktiviteter man kan søke penger til, behovene er forskjellige ulike steder og dette skal være et lavterskeltilbud, sier Rustad.

Eksempler på aktiviteter kan, ifølge henne, være kvinnelige forskere på mannsdominerte områder som vil møte med kvinnelige forskere fra andre institusjoner, eller skape nettverk på tvers ved en enkelt institusjon. Det kan også være institutt eller avdelinger som vil kartlegge behovene for å skape en arena for de kvinnelige forskerne ved sin institusjon. Her må søkerne selv definere hvilke behov de har, men Rustad understreker at dette må dreie seg om initiativ som involverer flere forskere – komiteen gir ikke støtte til enkeltforskere som vil delta på internasjonale konferanser.