Usikker studentstøtte

– Vi har jobbet mye med øremerking, så jeg er veldig glad for at regjeringen har gått inn for dette tiltaket, sier Ingvild Reymert, leder i Norsk Studentunion (NSU).

Organisasjonen har i flere år arbeidet aktivt for å få Kunnskapsdepartementet til å gjeninnføre øremerking av vitenskapelige stillinger som et tiltak for å fremme likestilling i forskningssektoren. NSU har også markert seg som en tydelig støttespiller til Tora Aaslands likestillingspolitikk.

Ikke inkludert

Men at NSU vil fortsette å støtte bruk av øremerking etter at det nå er vedtatt i statsbudsjettet, det kan ikke Reymert garantere. På landstinget i april skal organisasjonen vedta ny likestillingspolitisk plattform, og i det foreløpige forslaget til plattform er øremerking ikke inkludert. Årsaken er at tiltaket mangler støtte i fagkomiteen for likestilling.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det er mye debatt rundt kjønnslikestilling i NSU. Alle er enige i at likestilling er viktig, at det er et problem når kun 18 prosent av professorene i Norge er kvinner, og at det må igangsettes tiltak for å endre på dette. Men vi er likevel ikke helt enige i situasjonsbeskrivelsene, og om hvilke tiltak som er de rette å bruke.

Helt konkret er det uenigheter rundt hvorvidt NSU skal støtte bruk av øremerking og radikal kjønnskvotering for å fremme likestilling, samt enkelte økonomiske likestillingstiltak.

Avgjøres i april

Reymert understreker likevel at saken på langt nær er avgjort. At øremerking foreløpig ikke er innlemmet i forslaget til ny plattform har ikke så stor betydning, ettersom plattformen ennå ikke er behandlet i noe formelt organ.

– Den nye plattformen har bare vært behandlet i fagkomiteen for likestilling. Nå sender vi den ut på høring til berørte enkeltgrupper for å få innspill. Deretter blir plattformen behandlet i landsstyret i februar, før den endelig vedtas på landstinget i april.

Startpakker for kvinnelige forskere, likestillingspotter, forlengede stipend for kvinner som får barn i stipendperioden, radikal kjønnskvotering, mentorordinger, åpne og bedre ansettelsesprosesser, bredere stillingsutlysninger og fokus på tilrettelegging i forhold til barn er ifølge Reymert de viktigste forslagene for å fremme likestilling i dagens utkast til plattform. Men hun vektlegger også at plattformen har et mangfoldsperspektiv og tar opp mer en kjønnslikestilling.

Mangfold

– Vi ønsker en mangfoldsdebatt, og vi vil ha handling på mange områder, sier Reymert. – Vi etterlyser blant annet en levekårsundersøkelse for studenter i Norge. Det er viktig for å kartlegge omfanget av seksuell trakassering, og for å mer kunnskap om homofile og lesbiske studenters psykiske helse.

Hun mener også regjeringen må gjøre mer i forhold til studenter med minoritetsbakgrunn.

– Stjernøe-utvalget hadde gode analyser i forhold til minoriteters deltakelse i høyere utdannelse, og de hadde flere forslag til tiltak som bør følges opp. Vi mener blant annet at det bør etableres MIFA-senter (Minoriteter i fokus i alkademia) slik det finnes ved Universitetet i Oslo ved alle utdanningsinstitusjonene, sier Reymert.

Støtter øremerking

Norges største studentorganisasjon, Studentenes Landsforbund, har sin likestillingspolitikk nedfelt i forskningspolitisk plattform. Mens NSU altså vurderer å trekke sin støtte til øremerking vedtok Studentenes Landsforbund tidligere dette året å støtte bruken av øremerking. Det er imidlertid ikke full enighet om tiltaket innad i studentorganisasjonen.

– Spørsmålet om øremerking er også omdiskutert i Studentenes Landsforbund, forteller leder Øistein Ø. Svelle. – Men vi tok opp dette i landsstyret i forbindelse med behandlingen av vår forskningspolitiske plattform før sommeren, og vi støtter bruk av øremerking som et midlertidig tiltak. Vi synes derfor det er svært positivt at statsråden forsøker å tøye regelverket på dette området.

Studentenes landsforbund ser, ifølge lederen, store utfordringer knyttet til kjønnsubalansen i enkelte fagmiljøer i akademia, og mener man som et midlertidig tiltak bør bruke radikal kjønnskvotering i fagmiljøer som har mindre enn 25 prosent av det underrepresenterte kjønn.

Svelle trekker ellers fram aksjonen "Lausungene 2008" som ble startet i protest mot regjeringens manglende satsing på rekruttering av forskere til faste vitenskapelige stillinger som en viktig likestillingspolitisk aksjon.

– Denne aksjonen er viktig for å få flere kvinner til å se for seg et karriereløp innen akademia. Jeg tror flere kvinner vegrer seg for å velge et yrke der man må belage seg på å være i midlertidige stillinger de første 15 årene, sier han.