Kronikk: Vi trenger et nasjonalt likestillingsløft for hele sektoren
De mindre institusjonene kan lære av de større, men det viktigste er at nasjonale myndigheter løfter likestilling og mangfold i hele sektoren, skriver professor Ingrid Guldvik, medlem i Kif-komiteen.
En rapport i regi av Kif-komiteen oppsummerer tilstanden for likestillings- og mangfoldsarbeid i universitets- og høgskolesektoren (UH) slik:
«Funnene fra denne rapporten antyder at det er behov for å styrke likestillings- og mangfoldsarbeidet ved forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, og kanskje særlig ved mindre institusjoner». (Tica 2021, heretter omtalt som rapporten).
Les saken: Arbeidet med likestilling mangler ressurser
Hvis vi i denne omgang bare konsentrerer oss om kjønnslikestilling; hvorfor er det så vanskelig å skape likeverdige forhold for kvinner og menn i UH-sektoren? Og hvordan er det mulig å løfte fram likestillingsarbeidet i de små institusjonene, som typisk er høgskolene?
Tre viktige prioriteringer
Likestillingsarbeidet krever innsats på tre hovedområder: penger, kompetanse og ledelse.
For å spesifisere litt mer: For å oppnå likestilling kreves systematisk arbeid over lang tid, kunnskap om hva som hemmer og fremmer likestillingsarbeidet og ledere som driver arbeidet fram og etterspør resultater. Men også bevissthet om ulikhetsskapende handlinger og holdninger i daglig arbeid, så vel som i strategisk planlegging, og økonomiske midler til å gjennomføre nødvendige tiltak.
Det krever rett og slett mye kunnskap, oppmerksomhet og stayerevne å arbeide for likestilling mellom kvinner og menn i akademia.
Hvordan står det så til med prioriteringene på hovedområdene penger, kompetanse og ledelse rundt om ved universiteter og høgskoler?
De største gjør det best
Først det helt grunnleggende: penger.
Rapporten forteller at tre av fire høgskoler setter av mindre enn 200 000 kroner årlig til arbeidet med likestilling og mangfold, mens seks av ti universiteter setter av over to millioner kroner per år.
Den store forskjellen kommer selvsagt i stor grad av forskjeller i størrelse.
Det er likevel et spørsmål om hva du kan greie å skape av aktivitet på likestillingsområdet for under 200 000 kroner. Det er svært begrenset hvor mange individuelle eller strukturelle tiltak en kan gjennomføre med så små midler.
De største (universitetene) har også mest penger – og oppnår mest.
Likestillingskompetanse søkes
Likestilling og mangfold er fagområder som krever kompetanse i likhet med fagområder som bærekraft og HMS. Hva har institusjonene av kompetanse på fagområdene?
Åtte av ti universiteter oppgir at de har stillinger hvor likestilling og mangfold er nedfelt i stillingsbeskrivelsen. På høgskolene er det én av tre.
Når det gjelder årsverk til likestillings- og mangfoldsarbeid har sju av ti høgskoler under 25 prosent stilling. I universitetssektoren har fire av ti 50–100 prosent stilling, og fire av ti har over to stillinger til disposisjon.
Dette betyr at det er meget begrenset kompetanse på området i UH-sektoren generelt og i høgskolesektoren spesielt.
Savner bedre ledelse
Dersom vi tar utgangspunkt i ansettelsesprosesser og kursing, ser vi at likestilling og mangfold ikke blir viet mye oppmerksomhet blant ledere.
Blant universitetene oppgir fem av ti at kunnskap om likestilling og mangfold etterspørres ved ansettelse av ledere. Bare to av ti høgskoler oppgir det samme.
Undersøkelsen viser dessuten at det er begrenset fokus på å inkludere likestilling og mangfold i kjernepensum av lederutviklingstiltak eller lederkurs ved institusjonene.
Kun om lag fire av ti UH-institusjoner samlet sett oppgir at likestilling og mangfold er del av kjernepensum i lederopplæring og kurs. Samtidig oppgir flere at de mener lederopplæring er avgjørende for å lykkes i arbeidet.
Trenger et nasjonalt likestillingsløft
Rapporten peker altså på at det er smått om ressurser i form av penger, kompetanse og lederoppmerksomhet til likestillings- og mangfoldsarbeid i UH-sektoren. Spesielt har små institusjoner/høgskolene lite ressurser.
Forskning viser at likestilling ikke kommer av seg sjøl. Det er viktig at de mindre institusjonene kan lære av de større, men det viktigste er at nasjonale myndigheter får med hele sektoren i et likestillings- og mangfoldsløft.
Kanskje ekstra søkelys på tiltak for de mindre UH-institusjonene, inkludert instituttsektoren, er en oppgave for den nye Kif-komiteen fra 2022?
Ingrid Guldvik er professor og dekan ved Høgskolen i Innlandet. Guldvik har vært medlem i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) i to perioder, 2014-2017 og nåværende (2018-2021).
Se Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) 2018-2021 og Medlemmer 2018-2021.
Mer om kartleggingen og rapporten
Ingrid Guldvik viser til rapporten «Fra visjon til praksis. En surveyundersøkelse om likestillings- og mangfoldsarbeidet ved forskningsinstitutter, høyskoler og universiteter», som er utarbeidet av Sabina Tica på oppdrag fra Kif-komiteen.
Bakgrunnen for kartleggingen var Kif-komiteens ønske om å innhente mer kunnskap og status for arbeidet på kjønnsbalanse og mangfold i forskning som de kunne benytte i deres fremtidige arbeid.
Les mer om funnene i rapporten i saken Arbeidet med likestilling mangler ressurser
