Kjønnsforskere ønsker å samarbeide med likestillingspraktikere for å sikre kvaliteten på kurs og treningsopplegg i Europa.

Hva skjer med den norske modellen i møtet med internasjonal arbeidslivskultur? Klarer vi å holde fast på et familievennlig arbeidsliv, der en ikke må velge mellom barn og karriere?

Hvilken forskning er fremragende, og hva har forskerens kjønn med det å gjøre? Det var tema for en konferanse ved Karolinska Institutet nylig.

12. februar møttes likestillingsarbeidere i universitets- og høgskolesektoren til sitt andre nettverksmøte. Mari Rigstad fra Universitets- og høgskolerådet forteller om fornøyde deltakere.

Hvorfor ansettes det så mange flere menn enn kvinner i faste stillinger i akademia, til tross for at kvinnene dominerer blant studentene? Det var tema da likestillingsarbeidere i akademia møttes til nettverksmøte i Agder.

Avtroppende leder for likestillingsutvalget Marit Godeseth håper på en engasjerende, meningsfull og åpen debatt når Høgskolen i Lillehammer skal inkludere nye grupper i likestillingsarbeidet.

Likestilling i akademia handler om mer enn kvinnelige forskere. Men hvordan skal man jobbe i forhold til andre grupper som opplever diskriminering? Det utvidete likestillingsbegrepet er tema på nettverksmøtet for likestillingsarbeidere i april.

– Vi lykkes dersom jeg ikke får noen varslingssak – ikke fordi noe skyves under teppet, men fordi uønskede hendelser ikke skjer, sier Kristian Solaas, likestillingsrådgiver ved Universitetet i Agder.

Med klimakrisa som bakteppe krev universitetstilsette at bruken av flyreiser må ned. Kan det gje oss betre likestilling i same slengen?

”Jeg vet hva man skal gjøre for å få likestillingsarbeidet til å fungere, men det er sjelden jeg får lov å gjøre det.” Slik innledet Eva Mark sitt foredrag på Nettverksmøte for likestillingsarbeidere 29. mai.

— Vi ønsker å vise hvordan ledere i forskningssektoren kan integrere likestilling i arbeidet sitt på en god måte, sier Linda Rustad. Hun har vært redaktør for den nye håndboka Talenter på spill – eksempler på god forskningsledelse.

Over halvparten av de kvinnelige stipendiatene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Det kommer fram i en ny svensk rapport.

Selv om flertallet skeive har det greit i akademia, svarer to av tre at de sensurerer seg selv. Institusjonene må ta mer ansvar for at skeive skal føle seg trygge, mener Jon Martin Larsen.

Ben Farid R. Nielsen påpeker en blind flekk i sykepleierhistorien, mens Ole Georg Moseng spør hvordan kjønnsbalansen ble så dårlig. De svarer begge på kronikken «De glemte mannlige sykepleierne».