

Nyttig nettverk
12. februar møttes likestillingsarbeidere i universitets- og høgskolesektoren til sitt andre nettverksmøte. Mari Rigstad fra Universitets- og høgskolerådet forteller om fornøyde deltakere.
22. februar 2007
Nettverksmøtet for likestillingsarbeidere, som fant sted ved Høgskolen i Agder, hadde

ansettelser i akademia som sitt hovedtema. Og selv om antallet deltakere var lavere enn forventet, fungerte møtet som en arena for utveksling og diskusjon. Spesielt innlegget til Lise Christensen om likestillingshensyn i tilsettingsprosesser ansporet til erfaringsutveksling blant deltakerne.
Kunnskapsbase
Mari Rigstad, som har fungert som sekretær for nettverket i Universitets- og høgskolerådet (UHR), kan fortelle om positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Hun tror nettverket kan ha stor betydning for de som arbeider med likestilling i de mindre institusjonene, og ser det som en kunnskapsbase og et sted for erfaringsutveksling. Andre Ressursbanken har snakket med etterlyser et mer diskusjonsrettet forum hvor hvor deltagerne i enda større grad får mulighet til å dele erfaringer fra likestillingsarbeidet.
Legitimering
Anne Marit Skarsbø er likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen. Hun mener det nye nettverket ikke kan fungere like godt som arena for kontakt og erfaringsutveksling som nettverket rådgiverne ved universitetene allerede har, til det er for mange mennesker involvert. Men hun har tro på nettverket som arrangør av konferanser, mindre nettverksmøter og seminarer.
I tillegg trekker hun frem Ressursbanken som stedet for utveksling av erfaringer og informasjon, og ønsker utvikling av en e-postliste. Skarsbø ser klare fordeler av et slikt nettverk for den enkelte som arbeider med likestillingsspørsmål, og hun tror det kan bidra til å legitimere likestillingsarbeidet.
Erfaringsmessig er dette et vanskelig arbeid. De færreste institusjoner har folk som driver med det, arbeidet møter mye motstand og det er enklere å la likestillingsarbeidet vike.
I tillegg trekker hun frem Ressursbanken som stedet for utveksling av erfaringer og informasjon, og ønsker utvikling av en e-postliste. Skarsbø ser klare fordeler av et slikt nettverk for den enkelte som arbeider med likestillingsspørsmål, og hun tror det kan bidra til å legitimere likestillingsarbeidet.
Erfaringsmessig er dette et vanskelig arbeid. De færreste institusjoner har folk som driver med det, arbeidet møter mye motstand og det er enklere å la likestillingsarbeidet vike.
Flere høgskoler

Ikke alle høgskolene har en definert stilling rettet inn mot likestillingsfeltet, derfor har de ikke nødvendigvis en opplagt person å sende på slike møter, sa hun.
Likestillingsrådgiver ved Universitetet i Oslo (UiO), Anna Vibeke Lorentzen mener det har skjedd en endring i måten likestillingsarbeidet er organisert. Ved UiO er likestillingsarbeidet integrert i ledelsen og involverer også andre deler av organisasjonen, som for eksempel økonomiavdelingen og enhetene.
Tradisjonelt sett har det nok vært slik at likestillingsarbeidet foregår på kontoret innerst til venstre, det er blitt sett på som én persons ansvar. Nå er likestilling mer et ledelsesanliggende. Lorentzen mener denne endringen likevel ikke gjør nettverket overflødig:
Det er godt med en referansegruppe - å ha andre innen samme område en kan spille ball med. I tillegg er det inspirerende for oss som arbeider med problematikken til daglig at forskere som Inge Henningsen vil komme og øse av sin kunnskap.
Etter planen finner et nytt nettverksmøte sted neste år. Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik ble lansert som mulige arrangører.
Effektane av koronapandemien byrjar å bli synlege i akademia
Effektane av koronapandemien byrjar å bli synlege i akademia
Det er over eitt år sidan ein virusepidemi stengde ned det meste av samfunnet, universitets- og høgskulesektoren inkludert. Forskarar med små barn, som både har undervisningsansvar og skal forske, har kome mest i skvis, syner fersk undersøking.
Få saker om seksuell trakassering til Diskrimineringsnemnda
Få saker om seksuell trakassering til Diskrimineringsnemnda
Diskrimineringsnemnda fikk bare inn 22 saker om seksuell trakassering i fjor. Ingen av sakene var fra universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter.
Algoritmer kan forsterke kjønnsforskjeller
Algoritmer kan forsterke kjønnsforskjeller
– Den digitale innovasjonen flytter makt fra mennesker til datamaskiner. Vi blir ofte ofre for hvilke valg teknologien tar. Vi velger det Netflix anbefaler oss og klikker på det første søkeresultatet fra Google, mener Petter Bae Brandtzæg.
Institusjonane tilset stadig fleire utanlandske forskarar, men korleis har dei det?
Institusjonane tilset stadig fleire utanlandske forskarar, men korleis har dei det?
– Inntrykket mitt er at mange stipendiatar og postdoktorar blir brukte som arbeidshestar på forskingsprosjekt, seier tidlegare tillitsvald for Forskerforbundet ved NTNU.
– Vi rekrutterer ei einsarta gruppe internasjonale forskarar
– Vi rekrutterer ei einsarta gruppe internasjonale forskarar
Jakta på internasjonale toppforskarar gjer ikkje nødvendigvis akademia meir mangfaldig. Det blir ikkje mangfald med ein masse vitskapleg tilsette frå kjende universitet i USA, meiner Mariel Aguilar-Støen.
Ett kjønnspoeng på psykologi ga studieplass til 17 menn
Ett kjønnspoeng på psykologi ga studieplass til 17 menn
Høsten 2019 ble det gitt ett ekstrapoeng til menn ved opptak til psykologi ved universitetene i Oslo og Bergen. 17 menn fikk plass, mens 17 kvinner rykket ned.
Likestilling i akademia: Noen gjør gasellehopp, mens andre går i krabbegir
Likestilling i akademia: Noen gjør gasellehopp, mens andre går i krabbegir
Arbeid for økt kjønnsbalanse i forskning må ta høyde for at utviklingen ofte ikke går i samme takt på tvers av fagområder og forskningsmiljøer. Svaret er å skreddersy løsningene, mener professor Vivian Anette Lagesen ved NTNU.
Finland har færre likestillingstiltak i akademia enn Norge og Sverige
Finland har færre likestillingstiltak i akademia enn Norge og Sverige
En ny studie viser at finske universiteter har færre tiltak for kjønnsbalanse i akademia, men like høy andel kvinnelige professorer som Sverige og Norge.
Innvandrarar utgjer ein tredjedel av forskarpersonalet i Noreg
Innvandrarar utgjer ein tredjedel av forskarpersonalet i Noreg
Men dei aller fleste av dei er utanlandske forskarar. Innvandrarar med utdanning frå Noreg, og etterkommarar av innvandrarar, er underrepresentert i norsk akademia, viser ny statistikk.
Mest lest i 2020
Mest lest i 2020
Kifinfos lesere var i fjor mest interessert i saker om seksuell trakassering, kvinners publisering og diskusjonen om kjønnspoeng. Men helt på topp har vi saken om likestillingskjempen som nå har blitt pensjonist.
Uredd forkjemper for likestilling i akademia
Uredd forkjemper for likestilling i akademia
Svandís Benediktsdóttir har jobbet tjue år med likestilling på NTNU: – Jeg har sikkert tråkket mange på tærne, men jeg har også lært å ikke bruke tid på dem som ikke vil gjøre noe for likestilling.
Annerledesåret 2020
Annerledesåret 2020
Kif-komiteens studentrepresentanter mener covid-19, #BLM og #metoo i akademia særlig har rammet de nye studentene og minoriteter.
Kva påverkar makt og likestilling i akademia?
Kva påverkar makt og likestilling i akademia?
Tida er inne for å sjå akademiske karrierar og graden av tilknyting og makt i eit livløpsperspektiv, meiner forskarar.
Vil ha mer forskning med kjønnsperspektiver i Europa
Vil ha mer forskning med kjønnsperspektiver i Europa
En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.