Siden 2007 har kvalifiseringsprogrammet VINNMER delt ut 50 millioner svenske kroner hvert år til kvinnelige forskere i Sverige. Målet er at de skal kvalifisere seg til professorer. I Norge har vi ikke noe lignende kvalifiseringsprogram. – Våg å stikke dere ut, og våg å gjøre noe konkret, er Erik Litborns råd.
– Jeg tror folk i dag vanskelig kan forestille seg hvor utrolig patriarkalsk og mannsdominert akademia var da de første kvinnene gjorde sitt inntog, sier Kirsti Niskanen, en av redaktørene for Föregångarna. Boka forteller historiene til elleve av Sveriges fremste kvinnelige professorer.
Kjønn skal ikke lenger telle ved opptak til svenske universiteter og høgskoler. Sveriges høgskole- og forskningsminister Tobias Krantz sier at positiv særbehandling på grunnlag av kjønn særlig har rammet studiebegavede kvinner.
Fire av de fem kvinnene som deltok på NTNUs opprykkskurs i 2008 fikk opprykk til professor i år. May Thorseth er én av dem.
Kvinner forlater ikke akademia i større utstrekning enn menn – verken rett etter disputas eller senere. Det viser en ny avhandling fra Linnéuniversitetet i Sverige, som dermed slår beina under en etablert ”sannhet”. Årsaken til at kvinner er underrepresenterte i den akademiske eliten, handler i stedet om at de avanserer saktere. Likestillingssatsinger bør heller undersøke årsakene til dette, mener statsviter Charlotte Silander.
Førsteamanuensis Berit Rostad ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, er tildelt NTNUs likestillingspris for 2010.
− Innenfor våre forskningsprogram skal kjønnsperspektivet være sentralt. Det står i vår strategi. Men i praksis er det kanskje ikke på plass ennå, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén. Nå ser han til EUs forskningsprogram for å få ideer til dette arbeidet.
Den europeiske organisasjonen for kvinnelige forskere, EPWS, har stengt sitt kontor i Brüssel. Oppstartsmidlene fra EU er brukt opp og aktiviteten er på et minimumsnivå. Trengs ikke grasrota lenger i likestillingsarbeidet?
Under EUs 7. rammeprogram er det utviklet verktøy for å fremme kjønnsperspektiver i forskningen. Men kravet om at forskerne skal bruke disse er fjernet. Er det godt nok? Luisa Prista i EU-kommisjonen håper begge deler kan være på plass i neste rammeprogram.
Luisa Prista i EU-kommisjonen vil ikke ”fikse” på kvinnelige forskere. Det er institusjonene og forskningen som må endres, mener hun. Hennes mål er at medlemslandene skal bli forpliktet til å bry seg om likestilling i forskning.
Likestillings- og diskrimineringsombudets rapporteringskrav er for detaljerte. Det mener de fem institusjonene som ifølge LDO har brutt likestillingslovens rapporteringsplikt.
Fem forskningsinstitusjoner bryter likestillingslovens redegjørelsesplikt. Det fastslår Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
– Kif-komiteen gjør en kjempeviktig jobb. Det blir spennende å sitte i den, sier seniorforsker Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning. Hun er et av medlemmene i den nye Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif).
Ved mange høgskoler ligger likestillingsarbeidet brakk. Men det finnes også dem som vil satse i år. Høgskolen i Bergen går gjerne foran som et godt eksempel.
