Effekten av et komitébesøk

− Vi hadde mange gode diskusjoner med Kif-komiteen, og møtet førte direkte til at ledelsen ved Høgskolen i Narvik nå ønsker et større fokus på området, forteller personalsjef Lise Bang Ericsson.

Den sittende Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) er inne i sitt siste år, og rapporten Styrk satsningen! Videreføring av Kif-komiteens arbeid etter 2013 gir en helhetlig oppsummering av innspill fra forskningssektoren om effektene av komiteens arbeid. De samlede tilbakemeldingene tilsier at arbeidet er både viktig og effektivt, og at ordningen med denne type komité bør fortsette og bli permanent.

− Rapporten viser både at vi har fått i gang en del viktige prosesser og at en del er oppnådd, sier professor og leder av Kif-komiteen, Gerd Bjørhovde.

De lokale opplevelsene og effektene ved hver enkelt institusjon er imidlertid lite kartlagt. Hva sier institusjonene selv om de lokale effektene av komiteens arbeid?

Ønsker håndfaste retningslinjer

Høgskolen i Narvik (HiN) er blant de som nylig har fått besøk av inneværende Kif-komité, et møte som ifølge personalsjefen ble opplevd som svært konstruktivt.

− Møtet resulterte også i at HiN skal være arrangør av neste års nettverkskonferanse for likestilling i UH-sektoren, sier Ericsson.

Blant tingene som har blitt etterspurt i etterkant av møtet, er forslag til en mer håndfast steg-for-steg-plan, kan Ericsson meddele:

− De kvinnelige høgskolelektorene våre har tatt opp at de kunne ønsket seg en mer konkret oppskriftsbok på kvalifisering til førstestillinger, og gjerne en mentorordning i kvalifiseringsfasen både til førstestillinger og professorløp, sier Ericsson.

Bevisstgjørende faktor

Også forskningsinstituttene rapporteres å ha hatt positiv virkning av komiteens arbeid. HR-sjef ved SINTEF, Ingeborg Lund, bekrefter at et nytt møte ville blitt tatt godt imot.

– Det ville vært veldig velkomment! SINTEF ønsker seg flere kvinner, og vi ønsker større mangfold. Det er viktig for oss at det finnes institusjoner som fungerer som medspillere her, sier Lund.

SINTEF ble sist besøkt av komiteen i 2008. Den gang påpekte Kif-komiteen at temaet likestilling og kjønnsbalanse tidligere hadde fått lite oppmerksomhet ved institusjonen, men at det var i ferd med å komme mer på banen.

– Det er lenge siden vi hadde møtet vårt med Kif-komiteen, men kjønnsbalansen hos oss har utviklet seg − sakte, men sikkert, forteller Lund.

− Vi ser imidlertid fremdeles at kvinneandelen synker jo lenger opp i stillingsnivå man kommer. Jeg vil ikke si at Kif-komiteens arbeid har vært direkte avgjørende for den økte kjønnsbalansen, men de har helt klart positiv betydning som en stadig påminnelse og en bevisstgjørende faktor.

Lund mener komiteen kunne utvidet reportaret sitt med et fokus spesifikt for organisasjoner utenfor UH-sektoren.

− Vi ønsker oss større rom for og fokus på den delen av instituttsektoren som ikke er universiteter. Vi har mange felles interesser og utfordringer, men også vår egenart og spesielle forutsetninger, mener Lund.

Hun understreker at både komiteens besøk og nettverkskonferansene SINTEF senere har deltatt på, har vært inspirerende og motiverende.

– Det er nyttig at nøkkelpersoner hos oss får påfyll til å fortsette det møysommelige arbeidet for å oppnå likestilling og god kjønnsbalanse, sier hun.

En skikkelig vekker

En institusjon som kan vise til en suksesshistorie innen kjønnsbalanse etter komiteens første besøk, er Universitetet i Tromsø (UiT). I løpet av ti år har universitetet gått fra å ha landets laveste andel kvinnelige professorer på bare 12 prosent, til landets desidert høyeste med 27 prosent. Universitetet vant dessuten Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2011. I 2004, da tallene var langt mindre oppløftende og daværende Kif-komité under ledelse av Kari Melby besøkte universitetet, var Gerd Bjørhovde selv prorektor.

− Det ble en skikkelig vekker, og ganske pinlig for UiT, minnes Bjørhovde.

– Vi ble fremstilt som skrekkeksempel i et av de første utspillene komiteen hadde til media, og det kom rett i forkant av møtet mellom UiT-ledelsen og komiteen. Det var egentlig ganske provoserende, for det ble brukt en del feil tall som fremstilte tilstanden som enda verre enn den var. Men kritikken hadde også sin virkning i at UiT virkelig tok meldingen og fikk en kickstart på arbeidet med den nye likestillingsplanen. Jeg sa for øvrig ja uten å nøle da jeg ble spurt om å bli leder av den nye komiteen i 2007, forteller hun.

Ledelsesansvar

Bjørhovde understreker viktigheten av å gjøre likestillingsarbeidet til et anliggende for ledelsen, og viser til at en slik forankring har vært helt avgjørende for å oppnå gode resultater. Hennes egen institusjon er et godt eksempel.

– Ved UiT innså man at dersom man skulle få en bedring, måtte man ta grep i og fra ledelsens side. Dette har vært en viktig faktor for den økte kjønnsbalansen, forteller hun.

− Det er jo i grunnen innlysende at hvis topplederne på en institusjon står frem og sier at dette er noe de virkelig mener og vil satse på, så har det en mye sterkere virkning på resten av institusjonen enn om en likestillingskonsulent «maser» om samme tema. Jeg husker fremdeles hvor flott jeg synes det var at rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, sto frem på et representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet og understreket at satsing på bedre kjønnsbalanse selvsagt er et ledelsesansvar. Han hørtes virkelig ut som om han mente det, og på NTNU har de da også jobbet med å følge opp dette ansvaret, forteller Bjørhovde.

Drahjelp og større perspektiv

NTNU har også nylig har hatt besøk av Kif-komiteen, og er et universitet med et mangeårig bevisst forhold til kjønnsbalanse og rekruttering − noe som også fremgikk på møtet i mars i år. Besøket ble likevel opplevd som et verdifullt og nyttig innspill, forteller likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir.

− Selv om vi er godt i gang med likestillingsarbeidet, tar vi absolutt imot nye ideer og tanker om temaet, og Kif-komiteens oversikt over nasjonale og internasjonale tiltak gjør at de kan bidra med nyttig informasjon og erfaringer innen likestillingsarbeidet, sier Benediktsdottir.

− Vi opplever at dialogen komiteen har med institusjonene, bidrar til å se dette arbeidet i et større perspektiv. I tillegg er det god drahjelp for oss at komiteen presser på både departement og Forskningsrådet for fortgang i arbeidet. 

NTNU har tidligere blitt berømmet for kreativitet, originalitet og målrettethet i likestillingstiltakene sine, men Benediktsdottir forteller at de fortsatt ønsker å få innspill fra komiteen.

− Vi forestiller oss at et videre samarbeid også kan være i form av enkelthenvendelser fra oss til medlemmer i komiteen, sier Benediktsdottir.

Kultur og strukturer

Styrk satsningen-rapporten viser et behov for økte ressurser ved eventuelle nye perioder for at nivået skal opprettholdes. Det pekes dessuten på at forventningene til komiteen har økt i løpet av perioden den har eksistert.

– Forventningene er kanskje aller størst når det gjelder institusjonsbesøkene våre, tror Gerd Bjørhovde.

− Disse har jo vært svært viktige både for komiteen og for institusjonene helt siden Kifs første periode. Denne formen for møter, der vi går i konkret dialog med institusjonene, ser på deres planer og prioriteringer, spør dem ut og forteller dem om hvordan andre løser problemer, har vi inntrykk at virker godt.

− Nå skal det jo nye folk inn i en forhåpentligvis ny komité fra årsskiftet, og jeg er sikker på at de vil ha mange ideer om hva som kan og bør gjøres.
Kontinuitet og trygghet på at driften kan fortsette er viktige faktorer for et arbeid som gjerne krever langsomme og møysommelige endringer, og rapporten viser et enstemmig ønske om at komitéordningen skal bli permanent.

– Arbeidet vi driver med er ikke er noe som kan ferdigstilles i en fei, sier Bjørhovde.

– Vi skulle også hatt flere ressurser til oppfølging etter besøkene. Vi prøver å gjøre noe, som at vi skriver brev og følger med på institusjonenes arbeid med handlingsplaner for likestilling, men vi skulle gjerne kunne gjøre mer, understreker hun.

− Bedring av kjønnsbalanse – ikke minst økning av andelen kvinner i toppstillinger – er prosesser som har med kultur og strukturer å gjøre. Derfor er det så viktig at arbeidet kan fortsette, avslutter Bjørhovde.