Etterlyses: modige ledere

Den norske komitélederen var ikke alene om å poengtere nødvendigheten av gode ledere i akademia. Likestillingsarbeidere, forskere og representanter fra svenske offentlige myndigheter var samlet på Nationell jämställdhetskonferens för universitet och högskolor: Jämställdhet i en autonom högskola. Der ble det holdt workshoper om lederskapsprogram og lederkultur, og innlegg om kjønnsbevisst lederskap og endringsarbeid.

Hele konferansen ble sparket i gang med en paneldebatt der flere rektorer, en styreleder i universitetsstyret og en politiker ble utfordret.

Ledelsesansvar for likestilling er viktig, for som en av de svenske rektorene sa:

– Jeg har vært rektor i halvannet år og dette er første gang jeg har blitt utfordret på likestilling. Ingen har spurt meg om det.

Lokalt ansvar

Gerd Bjørhovde, leder av Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen), fulgte opp i sitt innlegg med å spørre:

– Hva kan du som leder i forskningssektoren gjøre for å øke kvinneandelen blant dine vitenskapelige ansatte? Hvilke tiltak kan du foreslå for å bedre kjønnsbalansen i din organisasjon?

Kif-komiteen er unik i nordisk sammenheng, og Bjørhovde var invitert for å fortelle om arbeidet i komiteen. Komiteen skal blant annet komme med anbefalinger til tiltak som kan bedre kjønnsbalansen i forskningssektoren og øke bevisstheten knyttet til likestilling. De bidrar til å støtte nettverk, skape møteplasser gjennom å arrangere seminarer og konferanser, kåre vinnere av likestillingsprisen, komme med råd, utgi hefter og håndbøker med mer.

– Kif-komiteen er som en vennligsinnet vakthund, sier Bjørhovde med et smil til de svenske tilhørerne.

Eller som hun engang sa i et møte med Norges forskningsråd:

– Vi skal være som en liten stein i skoen.

Komiteens arbeid skal fortsette

Bjørhovde forteller om en nærmest tverrpolitisk enighet om etableringen og fortsettelsen av Kif-komiteen, fra opprettelsen i 2004 og fram til i dag.

– Det har vært Kif 1 og 2, og nå er det Kif 3. Perioden for Kif 3 går ut 31. desember 2013, men det er vedtatt at den skal videreføres. Komiteen skal bli permanent, i den grad noe kan være permanent i politikken, sier hun.

– Men komiteen har kun én person i 100 prosent stilling i sekretariatet, og budsjettet er uendret siden oppstart i 2004. Det er en utfordring, påpeker Bjørhovde.

– Vi får av og til inntrykk av at folk der ute tror vi har et stort sekretariat og et kjempebudsjett. Det har vi altså ikke. Men vi har personer som er sterkt engasjert i feltet, og det er en styrke, mener hun.

Ledernes betydning

Bjørhovde fortalte fra sin egen institusjon, Universitetet i Tromsø (UiT). Før hun ble professor i 1990 var det bare to kvinnelige professorer ved universitetet. Men i 1990 fikk seks kvinner opprykk til professor. I 2002 ble Bjørhovde prorektor ved et universitet som var dårligst i landet med en kvinneandel blant professorer på skarve 12 prosent. UiT fikk også besøk av daværende Kif-komité med leder Kari Melby.

I dag er situasjonen en annen, UiT er ledende i Norge når det kommer til kvinneandel blant professorer og i fjor vant de likestillingsprisen. Komitélederen mener lederne ved institusjonene må ta ansvar for likestillingsarbeidet i forskningssektoren. Hun mener lederforankring er et nøkkelbegrep, og spør:

– Hvor er de likestillingsbevisste, framtidsorienterte, rettferdige og modige lederne? Jeg håper de er mange her i Sverige.

Også professor Anna Wahl diskuterte god ledelse. Hun bruker organisasjons- og ledelsesteori i sin forskning, og i innlegget ”Jämställdhet i organisationen högskolan” fastslo hun at likestilling i forskning ikke bare er noe som gjøres, men også et eget forskningsfelt.

– Akademia kjennetegnes ved at det består av flere organisasjoner, både en vitenskapelig, en administrativ og en som gjelder studentene. I tillegg er det tre veldig spesielle karakteristika ved akademia: Alle jobber for egen merittering, det er mange forskjellige kulturer og det er mange forskjellige lojaliteter, påpeker Wahl.

– Det er også viktig at enten det gjelder eksellens eller kvalitet; ingenting er naturgitt, alt er grunnlag for diskusjon og vurdering, sier Wahl.

Likestillingsprosess

Organisasjonsforsker Wahl kommer også med en oppfordring til alle universiteter om å skrive sin egen likestillingshistorie:

– Hva skjedde, når og hvorfor? Dette er avgjørende for å forstå hvilke prosesser som fører til endringer som mer kjønnsbalanse, mener hun.

Gerd Bjørhovde mener at Kif-komiteen har lyktes med å bidra til å bedre likestilling og kjønnsbalanse i den norske forskningssektoren.

– Noe av grunnene til at Kif-komiteen lykkes er at vi er bredt sammensatt og at vi er ”peers”. Vi har bakgrunn fra høgskoler, universiteter og forskningsinstitutter og vi er likeverdige kolleger av dem vi er på institusjonsbesøk hos.

– Vi er på samme lag og ønsker å spille oss bedre. Og vi er langt fra å være i mål, sier Bjørhovde.