EU-parlamentet i teten for kjønn i forskning

Neste år trer EUs nye forskningsprogram Horisont 2020 i kraft. Fram mot det forhandler Europakommisjonen, regjeringene i Det europeiske råd og EU-parlamentet om hvordan dette programmet skal formuleres. Irland, som for tiden har formannskapet i EU, ønsker at saken skal avgjøres i vår.

I kommisjonens opprinnelige forslag hadde likestilling og kjønnsforskning en underordnet rolle. Regjeringene i Det europeiske råd har siden løftet fram kjønnsdimensjonen, men EU-parlamentet går enda lenger. En av EU-parlamentarikerne som har drevet spørsmålene om kjønn og likestilling framover, er Kent Johansson fra det svenske Centerpartiet, som sitter i Industri-, forsknings- og energiutvalget. 

– Et samstemt parlament har tydelig markert at både likestillings- og kjønnsspørsmålene så vel som samfunnsvitenskapelige og humanistiske spørsmål er svært viktige for forskning og innovasjon i Europa, sier Kent Johansson. Parlamentet kommer til å ta opp viktigheten av disse spørsmålene i forhandlingene med Det europeiske råd, så det er gode sjanser for at vi får gjennomslag.

Kjønn skal prege forskningen

I parlamentets beslutning fremheves det at kjønns- og likestillingsdimensjonen skal være til stede i alle deler av forsknings- og innovasjonsprosessen, i alt fra prioriteringer, utlysninger, tilsyn med og evaluering av programmer og prosjekter, til forhandlinger og avtaler.

– Vi har hatt altfor lav deltakelse av kvinner i forskning. Utviklingen i tidligere rammeprogram har delvis gått i feil retning, med dalende kurve når det gjelder kvinnedeltakelse i forskning. Vi får ikke utnyttet alt potensiale innen forskning når så få kvinner deltar, sier Kent Johansson.

Foreslår årlig tilsyn

Parlamentet vil også at kommisjonen skal drive årlig tilsyn av Horisont 2020 for å sikre at likestilling og kjønnsperspektiv tas med i hele forskningsprosessen.

– Hva slags metoder kan kommisjonen bruke for å tvinge dette hensynet gjennom?

– Det er et godt spørsmål som nå skal diskuteres i forhandlingene mellom EU-parlamentet og Det europeiske råd. Rådet vil i prinsippet at likestillings- og kjønnsdimensjonene skal være horisontale, uten egentlige sanksjonsmuligheter, mens parlamentet mener at disse dimensjonene på effektivt vis må kunne følges opp. Jeg mener at kommisjonen bør arbeide med insitament snarere enn sanksjoner – at et prosjekt som på en god måte tar hensyn til likestilling og kjønnsaspekter skal tjene på det. Hvordan dette løses, vet vi først når forhandlingene mellom EU-parlamentet og Det europeiske råd er avsluttet, forhåpentligvis i vår, sier Johansson.

Artikkelen er oversatt fra svensk og er opprinnelig publisert hos Nationella sekretariatet för genusforskning.