Personer med innvandringsbakgrunn er mer motiverte til å forske og ta doktorgrad enn personer uten innvandringsbakgrunn. Likevel er det ingen fordel å være innvandrer i akademia, viser ny rapport. 

Mangfoldsrapporten er endelig lansert. Kunnskapsdepartementet er godt fornøyd med resultatet.

Det er ikke mangel på gode argumenter for kjønnsbalanse og mangfold i helsefagene - det er mangel på menn.

Om et drøyt år skal alle svenske universiteter og høgskoler ha en plan for integrering av likestilling i hele sitt arbeid. Genussekretariatet ved Göteborgs universitet har fått jobben med å støtte arbeidet med et av de største likestillingsprosjektene i svensk akademia noensinne.

Grunnlaget for kjønnsbalanse på toppen i akademia er allerede lagt, skal vi tro førsteamanuensis i finans. Farlig å lene seg tilbake og vente på at kjønnsbalanse skal komme av seg selv, mener kritikerne.

Studentforeningen ved Uppsala universitet har gått pensum etter i sømmene for å sikre kjønnsbalanse og mangfold i litteraturen.

Regjeringen foreslår å slå sammen likestillingsloven og tre diskrimineringslover til en ny felles diskrimineringslov. Det er flere grunner til at det ikke er et strålende forslag, ifølge Kif-komiteen.

Da Universitetet i Agder skulle ansette to dekaner, ble universitetet anklaget for forbigåelse og kjønnsdiskriminering av to kvinnelige søkere. Det legger ekstra press på den nye rektoren til å jobbe med likestilling.

Ikke nødvendigvis, mente deltakerne på BALANSE-programmets seminar om kjønnsbalanse i akademia og mer kjønnsperspektiver i forskningen.

Likestillingsperspektivet manglet i den første nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen. Det bærer stortingsmeldingen om reformen preg av.

Fristen for å sende inn søknad til Kunnskapsdepartementets likestillingspris er gått ut. Ni institusjoner konkurrerer nå om prisen på 2 millioner kroner.

Det å ha barn ser ikke ut til å hemme kvinners karrieremuligheter i akademia, hevder sosiolog og forsker Erica Waagene. Hun har skrevet masteroppgave om rekruttering til vitenskapelige stillinger i akademia.

Tall tyder på at kvinner ligger dårlig an når det gjelder innovasjon i Norge. Et snevert og lite innovativt innovasjonsbegrep har skylden, mener Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning.

Kvinnelige professorer mener de bruker mer tid på undervisning etter Kvalitetsreformen. De oppgir også i større grad enn mannlige ansatte at reformen har ført til store endringer i deres undervisningmetoder.