Forventer bedre kjønnsbalanse av rektor

– Griper rektor denne ballen, vil det helt klart få positive ringvirkninger, sier avdelingsdirektør Karen-Lise Knudsen ved Universitetet i Agder (UiA).

Mistillit fra søkere

Det har vært en hektisk høst for UiA med valg av ny rektor og viserektor og flere dekan- og direktørstillinger som ble utlyst i samme tidsperiode. Frank Reichert ble etter to valgomganger, og et uvanlig jevnt valgresultat, valgt til rektor med oppstart 1. januar i år.

Ikke lenge etter innstillingen av Reichert, trakk to søkere til en dekanstilling seg i protest. Søkerne mente de ble utsatt for forbigåelse og kjønnsdiskriminering fordi de ble innstilt som nummer to på hver sin dekanstilling, til tross for at de begge hadde sterkere formelle kvalifikasjoner enn den som ble innstilt som nummer en.

Les om saken hos Agderposten

Reichert mener saken er mer kompleks enn slik det ble framstilt.

– En dekan skal være en leder for mange. Vedkommende må selvfølgelig ha vitenskapelig kompetanse, men hvilke egenskaper man har som leder er minst like viktig. Hadde kompetanse vært alt, hadde vi ikke behøvd å gjøre intervjuer. Et intervju kan derfor føre til at den som har høyest vitenskapelig kompetanse kan bli innstilt som nummer to, dersom den med mindre vitenskapelig kompetanse har bedre lederegenskaper, sier rektor.

Likestilling inn i strategien

Den nye ledelsen er nå i gang med utarbeiding av en ny strategi for universitetet. I tillegg skal en ny handlingsplan for likestilling og integrering legges fram i juni.

Både Knudsen og likestillingsrådgiver Randi Øverland har store forventninger til at likestillingsperspektivet skal integreres godt i den nye strategien.

– Jeg forventer at likestilling skal stå i fokus og at ledelsen skal følge opp den nye strategien enda tettere enn den forrige. Ved siste telling hadde vi 22 prosent kvinnelige professorer og det er alt for dårlig, sier Øverland.

– To kvinner av syv dekaner er også skuffende. Vi har en balansert kjønnsfordeling når det gjelder instituttledere. Det er bra med tanke på rekruttering til dekanstillinger i neste omgang, sier hun.

Nytt prosjekt for mer kjønnsbalanse i ledelsen

UiA fikk sommeren 2015 midler fra Forskningsrådets BALANSE-program til blant annet å jobbe med likestilling i ledelsen. Prosjektet vil inngå som del av den nye handlingsplanen. Karen-Lise Knudsen mener det vil være viktig for det videre arbeidet.

– Universitetet har nå fått midler til lederopplæringsskurs. Her skal likestillingsperspektivet inn opplæringen av både forskningsledere og instituttledere. I tillegg skal det alltid være med en bolk om likestilling på ledersamlingene, forteller Knudsen.

– Vi er avhengig av å ha støtte fra oven dersom vi skal nå målene for UiA. Da trenger vi en ledelse som ikke bare sier at likestilling er viktig fordi det er politisk korrekt, men en ledelse som vil det på ordentlig.

Kulturendring i alle ledd på UiA

UiA har satt seg et mål om 35 prosent kvinner i toppstillinger innen 2018. For å få til det må det, ifølge Knudsen, gjøres noe med hele kulturen i organisasjonen.

– Støyen rundt dekanansettelsesene vil forhåpentligvis føre til en større bevissthet rundt likestillingsperspektivet i neste runde. Likevel er ikke det største problemet ved UiA ansettelsesprosesser. Vi trenger en generell bevisstgjøring. Det finnes fordommer, og mange tror de tenker mer likestilt enn de faktisk gjør, sier Knudsen.

Både Knudsen og Øverland mener at likestilling bør integreres som en naturlig del av alle prosesser og ledd ved universitetet, ikke bare ved ansettelser.

– Det er helt avgjørende at vi følger opp systematisk. For å integrere likestilling i det daglige arbeidet på alle nivåer må vi ha med ledelsen, sier Øverland.

– I den nye handlingsplanen for likestilling og integrering foreslår vi at likestillings- og integreringsutvalget ved UiA ledes av viserektor, og at hvert fakultet er representert i utvalget. Dette støttes av rektor, sier hun.

– Vi må anbefale flere dyktige kvinner

For å nå målene om flere kvinner både i ledende stillinger og vitenskapelige stillinger, mener likestillingsrådgiveren det er helt nødvendig med gode letekomiteer:

– Sist vi hadde vår årlige likestillingskonferanse var temaet kvinner i ledelsen. Det interessante var at vi hadde invitert en rekke sentrale kvinner i lederposisjoner til å snakke om sin situasjon. Samtlige sa at de ikke hadde søkt på lederstillingen av seg selv, men at de hadde blitt anbefalt å søke av andre og pusha til å ta utfordringen.

– Jeg tror menn i større grad enn kvinner søker på lederstillinger av seg selv. Det finnes mange kvinner som er godt kvalifiserte, det er ikke det som er problemet. Derfor er letekomiteer helt nødvendige, mener Øverland.

Når det gjelder dekanstillinger, mener hun at det bør være kvalifiserte søkere av begge kjønn før tilsettingsprosessen starter.

– Bare på den måten er det mulig å oppnå en bedre kjønnsbalanse, sier Øverland.

Bruker kritikken til å forbedre likestillingsarbeidet

Påtroppende rektor Frank Reichert vil ta lærdom av kritikken rundt dekanansettelsene.

– Til tross for at flere av superkandidatene var kvinner, manglet flere av dem den lederkompetansen som må til for å være dekan. Derfor må vi jobbe med lederutdanning for å bygge opp kvinnene, slik at de vet hvordan det fungerer på toppen, sier han.

Reichert vil personlig engasjere seg i det kommende likestillingsarbeidet.

– Vi ser at fokuset på likestilling til nå har vært lite progressivt og at vi helt klart kan gjøre mye mer. Blant annet med å integrere likestillingsperspektivet i den nye strategien, spesielt med tanke på karriereutvikling og lederskap.

– I tillegg har jeg valgt å involvere meg personlig i utarbeidingen av et program for kvinnelige ledere. Jeg synes det er viktig å ikke bare delegere videre, avslutter Reichert.