Studenter på dugnad for bedre pensum

– I mange fag er det stereotype beskrivelser av kjønn og etnisitet, sier Paul Bengtsson, likestillingsansvarlig i Uppsala studentforening.

I 2014 startet Uppsala studentkår prosjektet Litteraturgranskningen – et prosjekt hvor studentene gransker pensumlitteratur i sine egne fag i lys av såkalt normkritikk. Det innebærer å kritisk vurdere hvordan bøkene fremstiller blant annet kjønn, etnisitet, kultur, seksuell orientering og funksjonsevne, med mer.

Holdninger i svart-hvitt

Analysen får fram både tall og holdninger, men foreløpig har ikke granskningen bydd på veldig store overraskelser, forteller Bengtsson.

– Det vi har funnet i pensum er i stor grad ting vi forventet oss, sier han, og utdyper:

– Vi ser mange stereotype beskrivelser av menn og kvinner, der menn ofte beskrives som aktører i det offentlige rom, mens kvinner først og fremst nevnes i forbindelse med barn eller familieliv.

Foreløpig har de startet opp granskninger på juss, idéhistorie, kulturgeografi og psykologi. Bengtsson forteller at i en av bøkene foreningen har gjennomgått, går bare 3 av over 150 litteraturreferanser til kvinnelige forfattere.

I noen tilfeller blir også etnisk minoritet brukt synonymt med innvandrer.

– Dette ekskluderer ikke-hvite svensker og deres opplevelser av rasebasert diskriminering. Det forsterker også fordommen om at alle innvandrere er ikke-hvite, mener Bengtsson.

– I seminaroppgaver så vi en trend i at navn som ikke var svenske eller europeiske bare forekom når det handlet om etnisk diskriminering. 

Kritisk granskning på dugnad

Selv om det er fire fag som er vurdert, har ikke studentforeningen noen fullstendig oversikt.

– Vi gransker ikke hele fagfelt på en gang, men tar del for del, ettersom dette er et dugnadsprosjekt basert på frivillig innsats av studenter, sier Bengtsson.

Det studentene har undersøkt er blant annet:
•    Kjønn på bokens forfatter(e).
•    Kjønn på personer det henvises til i boken.
•    Hvordan menn og kvinner/mannlige og kvinnelige egenskaper, beskrives.
•    Hvordan ulike former for seksuell identitet og orientering beskrives.
•    Hvordan ulike former for funksjonsevne beskrives.
•    Hvordan ulike land og kulturer beskrives.

Foreløpig har det kommet ut en rapport om litteraturen på juss.

Les rapporten: Civilrätt ur ett normkritiskt perspektiv

Flere rapporter er på vei.

Instituttene ville gjerne gjort granskningen selv

– De langsiktige effektene vi håper på er at det blir naturlig å gjennomgå pensum og pedagogikken kritisk med tanke på kjønn, kultur, seksuell orientering og funksjonsevne, sier Bengtsson.

– Men pensum som ikke holder mål må i verste fall må byttes ut.
Den første rapporten i prosjektet førte til at enkelte seminaroppgaver i juss ble endret, for å gi en mer balansert fremstilling av menn og kvinner, forteller Bengtsson.

– Det har også blitt arrangert paneldiskusjon blant undervisere på det juridiske fakultet om denne tematikken. Det ser vi på som et viktig skritt mot økt normkritisk bevissthet.

Granskningen har blitt godt mottatt både av universitet og studenter, og også media har vist interesse for prosjektet, sier Bengtsson.

– Vi har hele tiden hatt som utgangspunkt at prosjektet så langt det lar seg gjøre skal drives i samarbeid med fagmiljøene som granskes, og vi har blitt møtt med positiv interesse fra miljøene. Ofte får jeg høre fra instituttene at en granskning av denne typen er noe de gjerne ville ha gjort selv, men at de mangler ressurser til å gjennomføre.

– Vi har også hatt kontakt med et forlag som er interessert i å revidere nye opplag av bøker med grunnlag i våre rapporter, legger han til.

– Hvorfor er dette viktig?

– Mange studenter er frustrerte over mangelen på normkritisk bevissthet i undervisning og undervisningsmateriale. Med dette tiltaket har vi sjansen til å snu frustrasjonen til noe konstruktivt.

Noe for Norge?

Johanne Vaagland er studentrepresentant i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), og hun har vært i likestillingskomiteen på Universitetet i Bergen (UiB) siden juli 2014.

– Kjenner du til at norske studentforeninger har tatt initiativ til lignende kjønnsanalyser av pensum, som ved Uppsala universitet?

– Jeg skulle ønske jeg hadde bedre kjennskap til ulike initiativ som er satt i gang rundt om på utdanningsinstitusjonene. Jeg kjenner best til hva vi gjør på UiB, men vi har faktisk gjort noe lignende. Høsten 2014 og våren 2015 kalte likestillingskomiteen inn alle dekanene på fakultetene for å høre om hvorvidt, og eventuelt i hvor stor grad, likestillingsperspektivet er inkludert i pensum og i undervisningen, forteller Vaagland.

Likestillingskomiteen hadde møte med alle dekanene på UiB, en og en om gangen. Noen var ikke særlig interessert i å ha likestilling i undervisning eller pensum som tema, men andre igjen var veldig åpne for å diskutere dette mer og se hvordan de kan gjøre det.

– På tross av stor variasjon, sitter jeg igjen med et inntrykk av at det finnes forbedringspotensial på fakultetene, og en gjennomgang av pensumlitteraturen høres ut som et veldig spennende prosjekt. Det er absolutt noe en kunne gjort også på UiB.

Tiltak for inkludering og mot trakassering

Selv om de ikke gjennomgår pensum i Bergen, er det imidlertid en rekke andre tiltak på gang.

Vaagland har blant annet gått inn for at UiB burde undersøke hvorvidt ansatte eller studenter føler seg trakassert.

– Dette står det noe om i dagens handlingsplan for likestilling, men har ikke blitt gjort noe med. Dette er noe jeg håper blir videreført i handlingsplanen slik at en kanskje kan begynne å se på muligheten for å gjennomføre en slik undersøkelse, sier hun.

Les mer om trakassering

– Ut over dette jobber vi mye med inkludering av internasjonale studenter. Mer informasjon på engelsk - blant annet skilting, er også noe som blir løftet som viktig når UiB nå jobber med ny handlingsplan, forteller Vaagland.

Norsk studentorganisasjon (NSO) har vært kritiske til regjeringens manglende initiativ både når det kommer til å sette i gang nye likestillingstiltak, og også manglende ressurser i likestillingsarbeidet som er satt i gang.

– NSO mener at det er viktig å se den generelle studentmassen og ansattmassen i et bredt perspektiv, og ha som mål at akademia best mulig skal gjenspeile den generelle befolkningen, forteller Vaagland.

NSOs plattform for mangfold, inkludering og likestilling finner du her.