Det er avgjørende både for vår legitimitet og fornyelsesevne at mangfoldet i samfunnet er representert i humaniora, skriver to professorer i nordisk litteratur, Jørgen Sejersted og Frode Helland.

De mindre institusjonene kan lære av de større, men det viktigste er at nasjonale myndigheter løfter likestilling og mangfold i hele sektoren, skriver professor Ingrid Guldvik, medlem i Kif-komiteen.

Når universiteter og høgskoler jobber med etnisk mangfold, er det gjerne gjennom internasjonalisering. – I Norge er vi på ingen måte ferdig med å diskutere hva mangfold betyr, sier Beret Bråten.

I går ble Tilstandsrapport for høyere utdanning 2021 presentert, og gladnyhetene sto i kø: Ny doktorgradsrekord, flere studenter med innvandrerbakgrunn, flere kvinnelige professorer og stadig færre midlertidig ansatte.

Kan koronapandemien forsterke de sosiale forskjellene i samfunnet og gjøre det vanskeligere for etterkommere av innvandrere å gjøre akademisk karriere? Kif-komiteens studentrepresentanter stiller spørsmål om konsekvenser av koronapandemien i denne kronikken.

Regjeringen har nå kommet med sine lovforslag. Kjønnspoeng og fortsatt plikt til å forebygge seksuell trakassering kan bestå - men flere savner et tydeligere likestillingsgrep.

En fersk kartlegging avdekker at forskningsinstitutter mangler handlingsplaner og at ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold.

Det er over eitt år sidan ein virusepidemi stengde ned det meste av samfunnet, universitets- og høgskulesektoren inkludert. Forskarar med små barn, som både har undervisningsansvar og skal forske, har kome mest i skvis, syner fersk undersøking.

Diskrimineringsnemnda fikk bare inn 22 saker om seksuell trakassering i fjor. Ingen av sakene var fra universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter.

– Den digitale innovasjonen flytter makt fra mennesker til datamaskiner. Vi blir ofte ofre for hvilke valg teknologien tar. Vi velger det Netflix anbefaler oss og klikker på det første søkeresultatet fra Google, mener Petter Bae Brandtzæg.

– Inntrykket mitt er at mange stipendiatar og postdoktorar blir brukte som arbeidshestar på forskingsprosjekt, seier tidlegare tillitsvald for Forskerforbundet ved NTNU.

Jakta på internasjonale toppforskarar gjer ikkje nødvendigvis akademia meir mangfaldig. Det blir ikkje mangfald med ein masse vitskapleg tilsette frå kjende universitet i USA, meiner Mariel Aguilar-Støen.

Høsten 2019 ble det gitt ett ekstrapoeng til menn ved opptak til psykologi ved universitetene i Oslo og Bergen. 17 menn fikk plass, mens 17 kvinner rykket ned.

Arbeid for økt kjønnsbalanse i forskning må ta høyde for at utviklingen ofte ikke går i samme takt på tvers av fagområder og forskningsmiljøer. Svaret er å skreddersy løsningene, mener professor Vivian Anette Lagesen ved NTNU.