Utenlandske kvinner har strømmet til midlertidige forskerstillinger i nordiske land. Uten dem kunne det vært langt færre kvinnelige postdoktorer i Norge og Sverige. Om de blir, gjenstår å se.

Likestilling er fortsatt en av de viktigste utfordringene for universiteter og høgskoler i Norge, som i det fleste andre land i verden. Selv om det går sakte, for sakte mener mange med meg, så ser jeg tegn som gjør meg optimistisk for likestilling i framtiden, skriver Tor Grande.

Torjer Olsen er professor i urfolksforskning, leder for samiske studier og feminist. Han ønsker seg mer kjønn inn i urfolksforskning og mer forskning på samiske temaer i kjønnsforskningen.

Korleis sikre seg den beste kandidaten til eit professorat, og samstundes sikre kjønnsbalanse og mangfald? Ein ny studie viser korleis dei som tilset akademikarar i toppstillingar strevar med ulike forventingar.

Kravet om en handlingsplan for likestilling når man søker forskningsmidler, kan bidra til å endre universiteter og høgskoler, mener likestillingsrådgiver.

– Tenk helhetlig, både når det gjelder alle diskrimineringsgrunnlag og hele karriereløpet, mener likestillingsrådgiverne.

Hvorfor er det så få kvinnelige professorer i likestillingslandet Norge? Tidspunktet for når hensyn om likestilling og mangfold trekkes inn i ansettelsesprosessen er avgjørende, skriver Julia Orupabo, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og medlem i Kif-komiteen.

Arbeiderpartiet vil ha mer treffsikre opptakskrav til høyere utdanning, mens Venstre går for forskervisum for utenlandske akademikere.

Korleis kan organisasjonane som finansierer forsking best leggje til rette for likestilling og mangfald? Dei europeiske forskingsråda tar i bruk nye verktøy.

– Eg tenkte at no må eg gje noko tilbake, seier Letizia Jaccheri. Ho vart nyleg tildelt årets likestillingspris frå nettverket ODA og frå NTNU.

Heile 70 prosent av søkarane til doktorgrads- og postdoktorstillingar er menn, og 80 prosent er frå utlandet. Departementet ønskjer seg nye tiltak.

Nå er det endelig: Stortinget tok ikke tydelig grep for likestilling i universitets- og høyskoleloven, som flere høringsinstanser etterspurte.

Instituttene har flere faste stillinger, færre ansatte per leder og tydeligere personalledelse, sammenlignet med universitetene. Det er viktig for å bedre kjønnsbalansen, skriver Ingeborg Palm Helland, forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning og medlem i Kif-komiteen.

Direktør ved NUPI Ulf Sverdrup ønsker seg også forskertalenter blant studenter med innvandrerbakgrunn. Han tar til orde for et nytt mangfoldsprogram.