Ny utlysning av likestillingspris

– Likestillingsprisen har vært til stor inspirasjon for oss ved universitetet. Den har vært med på å skape entusiasme og forsterket oppmerksomheten rundt likestilling. Særlig har det å vinne prisen vært inspirerende for dem som arbeider med dette i likestillingsutvalg og lignende, forteller Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).

I januar dette året mottok UiB Kunnskapsdepartementets likestillingspris sammen med Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Hver av institusjonene fikk en million kroner. Begge fikk prisen på grunn av sine solide handlingsplaner og for at likestillingsarbeidet var godt forankret i ledelsen.

Rektor Jan I. Haaland ved NHH mener likestillingsprisen har styrket dette arbeidet:

– Den har gitt oss økte muligheter og større handlingsrom i forhold til å gjennomføre de målene vi har satt oss.

Ekstra tiltak

Begge rektorene legger vekt på at det viktigste er at prisen støtter opp under handlingsplanene og det langsiktige likestillingsarbeidet. Grønmo kan i tillegg fortelle at ved UiB har de valgt å bruke noen av prispengene til ekstra tiltak.

– Et av tiltakene er at vi vil ansette flere kvinner i professor II-stillinger, særlig på matematisk- naturvitenskapelig fakultetet. Her henter vi blant annet inn utenlandske professorer, forteller Grønmo.

– Et annet tiltak henger sammen med at vi arbeider for å styrke kvalifiseringsmulighetene til kvinner i vitenskapelige stillinger. Vi har derfor startet noe vi kaller ”women faculty lunch club”, der kvinnelige vitenskapelige ansatte danner nettverk på tvers av fag. I dette nettverket kan de utveksle erfaringer om kvalifiseringsmuligheter og andre temaer.

Lederopplæring er et tredje tiltak som har kommet ut av prispengene. Grønmo forteller at universitetet har lav kvinneandel på instituttledernivå, og at satsingen særlig gjelder fagene medisin, odontologi og psykologi.

– I tillegg skal vi ha en arbeidsmiljøundersøkelse med vekt på kjønn ved SV-fakultetet, og noen av prispengene går til skrivestipend til kvinnelige forskere, slik at de kan kjøpe seg fri fra undervisning, sier han.

Forankret i fagmiljøene

Grønmo legger vekt på at tiltakene er basert på fakultetenes egne prioriteringer, og at disse derfor er med på å skyte inn penger i tiltakene.

Haaland ved NHH er også opptatt av at arbeidet er forankret i fagmiljøene.

– Det som har vært viktig er at vi hadde en grundig og lang prosess i utarbeidelsen av handlingsplanen, der fagmiljøene deltok. Det betyr at handlingsplanen er godt forankret hos dem og at de som skal bidra til gjennomføringen av handlingsplanen føler eierskap til den.

Haaland forteller at prispengene hovedsakelig går inn i det langsiktige og systematiske arbeidet med likestilling ved institusjonen, basert i handlingsplanen.

Rekruttering og kvalifisering

– I vårt likestillingsarbeid fokuserer vi hovedsakelig på to ting: økt rekruttering av kvinnelige forskere og kvalifisering til professornivå for kvinnelige ansatte, sier Haaland.

Han forteller at ledelsen gir instituttene insentiver for å rekruttere kvinnelige forskere gjennom et engangsbeløp eller gjennom å dekke deler av lønningene.

– Ved nyansettelser prøver vi å legge til rette for at kvinner kommer godt inn i forskningen, gjennom tilskudd til driftsmidler og liknende.

– Kvalifiseringstiltakene retter seg mot kvinnelige postdoktorer og førsteamanuenser. De får raskere opptjening til forskningsterminer og ekstra driftsmidler til for eksempel deltakelse på internasjonale konferanser. Vi er også i ferd med å innføre en mentorordning, der både nasjonale og internasjonale mentorer er aktuelle. Vi håper denne ordningen også kan stimulere til kvalifisering, forteller Haaland.

Han forteller at kvinneandelen blant professorer i fjor økte fra 7,5 til 11 prosent. Økningen var et resultat av både nyansettelser og kvalifisering. Haaland legger til at de også arbeider med å rekruttere flere kvinner til studiene, slik at rekrutteringsgrunnlaget til forskningen blir større.

Ved UiB er også fokuset på rekruttering og kvalifisering viktig.

– Viktigst for oss nå er å bedre kjønnsbalanse blant professorene. De fire siste årene har professorandelen steget fra 16 til 20 prosent. Det er en utvikling vi er fornøyd med, men selv om det går riktige veien er kvinneandelen fortsatt altfor lav. For å bedre dette har vi fokus på to ting: kvalifiseringstiltak og flere postdoktorstillinger, sier Grønmo.

Trekke på talenter

Så hvorfor er likestilling egentlig viktig for disse to institusjonene?

Grønmo mener det er tre gode grunner for kjønnsbalanse:

– For det første er det riktig ut ifra et rettferdighetsperspektiv, kvinner har krav på samme muligheter som menn. For det andre er det også viktig ut ifra et kvalitetshensyn. Dersom vi tenker oss at talent er likt fordelt mellom alle, går vi glipp av talent og ressurser hvis vi bare ansetter menn. Til slutt vil jeg legge vekt på at kjønnsbalanse er viktig i forhold til et mangfoldsperspektiv, at vi ansetter personer med ulik bakgrunn og perspektiver, sier Grønmo.

Haaland legger også vekt på talenter og kvalitet i sin begrunnelse for likestillingssatsningen.

– Vi vil trekke på alle talenter, og kjønnsbalanse i rekrutteringen kan styrke kvaliteten på arbeidet vårt. I tillegg vil flere kvinner i fagstaben kunne være viktig som rollemodeller for de kandidatene vi utdanner, mener han.

Ny utlysning

Før sommeren varslet statsråd Tora Aasland en ny utlysning av likestillingsprisen, og for institusjoner som vil være med i kampen om to millioner likestillingskroner er det bare å melde seg på.

Søknadsfrist for Likestillingsprisen 2009 er fredag 13. november 2009. Som tidligere år vil det være Komite for integreringstiltak - kvinner i forskning som utlyser, vurderer og innstiller til prisen.