Bergen er best på likestillingsarbeid

– Det er jo litt ille at vi er to menn som kommer opp for å ta imot denne prisen, sa rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH) Jan I. Haaland da han stakk av med halvparten av Likestillingsprisen for 2008. Andre halvdel var det Universitetet i Bergen, representert av rektor Sigmund Grønmo, som fikk med seg over fjellet.

Kunnskapsdepartementets likestillingspris ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland på den årlige Kontaktkonferansen i går. Prisen, som er på to millioner kroner, går ikke nødvendigvis til institusjonene med den beste kjønnsbalansen, men til de som har de beste strategiene for å oppnå likestilling.
Målet med prisen er å øke andelen kvinner i vitenskapelige stillinger og stimulere til en jevnere kjønnsbalanse i akademia.

– Institusjonene utmerker seg gjennom kreativitet, resultatorientering og originalitet i utforming av tiltak og at de kan vise til resultater, sa Tora Aasland da hun delte ut prisen på Grand Hotell.

Hun trakk spesielt fram at Universitetet i Bergen har stor tyngde og god detaljkunnskap om likestillingssituasjonen ved institusjonen, at de viser kreativitet og kan vise til resultater. Norges handelshøyskole på sin side fikk skryt for raskt å ha utviklet ambisiøse og realistiske mål.

– Dette er en stor inspirasjon for alle som har arbeidet med likestilling og kjønnsbalanse på UiB, og som skal videreføre arbeidet, sa rektor Sigmund Grønmo til På Høyden. Han fortalte at det var en overraskelse å vinne prisen, men at han mener universitetet har gjort seg fortjent til den.

Under huden

Rektor ved høyskolen Jan I. Haaland var også både overrasket og glad over å ta seieren hjem.

– Det var ikke ventet, men desto mer inspirerende. Vi har store utfordringer på dette feltet, men vi har laget planer som er forankret i fagmiljøene. Det er viktig å sørge for at folk får en følelse av eierskap til planene og målene, sier han.

– Hvor viktig er pengene dere får, hva kan dere få ut av dem?

– Vi må tenke gjennom hvordan vi kan få mest mulig ut av dette. Både nytilsettinger og kvalifiseringstiltak koster penger, så prisen skal komme til nytte.

Likestillingsplanen ved høyskolen er omtrent et år gammel, og Haaland mener den er sterkt forankret i institusjonen.

– Likestillingsproblematikken har kommet under huden på oss, men det er fremdeles vanskelig å rekruttere kvinner, sier han.

Rektoren understreker at det på enkelte områder er vanskelig å rekruttere menn også, fordi de søker etter en kompetanse det er få som innehar. Men han forteller at de enkelte instituttene har satt seg klare mål for nyrekruttering, og at ledelsen gir både moralske og økonomiske insentiver for å rekruttere kvinner.

Inspirere andre

Aasland takket Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen) for innsatsen i forbindelse med prisen. Det er Kif-komiteen som vurderer de innsendte handlingsplanene og de korresponderende likestillings­tiltakene, og avgir så en innstilling til Kunnskapsdepartementet. Komiteen vurderer også om prisen skal tilfalle én eller flere institusjoner.

– Komiteen har gjort et godt arbeid, og er en viktig støttespiller, sa Aasland.

Nå håper hun prisene vil inspirere flere institusjoner i det videre likestillingsarbeidet.

– Jeg håper prisen virker stimulerende på et arbeid som må gå langs flere linjer. Skjevheten i kjønnsfordelingen retter seg ikke opp av seg selv. Her trenger vi både at institusjonene kommer fram til gode virkemidler og at jeg gjør jobben min på et mer overordnet nivå og i forhold til lovverk, sa hun til Ressursbanken etter utdelingen.

Monner det?

Men hva kan to millioner kroner ha å si? Monner det? Ja, ifølge en av fjorårets vinnere, NTNU. De stakk av med 1,5 millioner kroner mens resten av prisen, 500.000 kroner, gikk til Institutt for marin bioteknologi ved Universitetet i Tromsø.

– Likestillingsprisen har gitt oss et løft, den har synliggjort likestillingsarbeidet og ført til større åpenhet rundt likestillingsspørsmål ved universitetet, sier likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir ved NTNU.

Hun forteller at det er blitt lettere å diskutere likestilling ved universitetet, og at hun nå får flere henvendelser, både internt og eksternt, fra folk som vil vite mer om likestillingsarbeidet. Hun opplever også at ledelsen ved instituttene i større grad orienterer henne om framdriften i det lokale arbeidet.

NTNU fikk prisen for å være målrettet, ambisiøse og originale i sitt likestillingsarbeid. De kunne vise til målbare resultater og tiltak som hadde effekt, ifølge juryen. Det ble også løftet fram at ansvaret for iverksetting av de ulike punktene i planen tydelig var forankret fra ledelsesnivå og helt ned til instituttledelsene.

Men selv om NTNU fikk prisen blant annet fordi ledelsen ved universitetet var så tydelig involvert i likestillingsarbeidet, bidro også prisen til å øke ledelsens interesse for dette feltet, forteller Benediktsdottir.

– Disse pengene gikk rett inn på likestillingsbudsjettet og sørget blant annet for at vi kunne finansiere startpakker til kvinner i vitenskapelige stillinger gjennom hele året. Dette er et tiltak der vi garanterer for en økonomisk startpakke til nyansatte kvinnelige forskere innen teknologi og naturfag. Ettersom vi hadde penger på bok fikk vi en fortgang i tilsettingene, forteller likestillingsrådgiveren.