– Vi har ikke fått til så mye som jeg hadde håpet

– Vi har ikke fått til så mye som jeg hadde håpet. Jeg tror vi svarer for få ja på hvor IGAR er inkludert i søknader. Dette er fundamentalt for forskning i Europa, og for samfunnet som sådan.

Hallén har nettopp stått på talerstolen i Norway House, Brussel og presentert IGAR som en slags sci-fi-figur – kanskje fra Ringenes Herre. Men han legger snart spøken til side. Forskningsrådets adm. dir. har kommet til strategiseminaret for EU-prosjektet GENDER-NET nettopp for å understreke at dette er viktig. 

IGAR står for Integration of Gender Analysis in Research. Målet med IGAR er, ifølge Ineke Klinge, professor og styremedlem i rådgivningsgruppen for kjønn i Horisont 2020, å få slutt på «one size fits all»-paradigmet.

Ved å ta høyde for at menn og kvinner kan ha ulik oppførsel, og ulike behov og holdninger kan forskningen bli relevant for flere:

• Innen medisin har man blant annet innsett at menn og kvinner kan ha ulike symptomer på samme sykdom, og ulik reaksjon på medisiner.
• Sikkerhetsutstyr i biler har tradisjonelt vært testet på dukker som er bygget etter modell av den europeiske eller nord-amerikanske mannen. Nå inngår også dukker bygget etter modell av kvinner og gravide.  
• Byplanleggere har laget nabolag som inneholder både boliger, barnehager, eldrehjem, dagligvarebutikk og helsetilbud. Med alle disse tilbudene innenfor korte avstander, blir logistikken enklere og bilbruk minimert for personer som kombinerer arbeid med omsorgsoppgaver. 

For flere eksempler, se Gendered Innovations.

– Må sikre sterkere bevisstgjøring

Siden 2013 har tolv land samarbeidet for å finne ut i hvilken grad deres forskning inkluderer kjønnsperspektiver. Det strategiske seminaret i Brussel gir en slags statusrapport for prosjektet. Hallén konkluderer på vegne av Norge, og hans konklusjon er at vi fortsatt har en lang vei å gå.    

– Jeg har sett hvor ofte et kjønnsperspektiv er relevant i forskning, og hvor overraskende ofte det kan ignoreres. Vi har gjort fremskritt, men de er ikke signifikante, sier Hallén.

Han utdyper senere utspillet i en e-post:

– I Forskningsrådet har vi allerede kjønnsperspektiver som et obligatorisk sjekkpunkt i utarbeidelsen av programplaner. Dette er fulgt opp med en systematisk kartlegging av hvordan kjønnsperspektiver nå er synliggjort i våre ulike forskningsprogrammer. Her er det mange positive historier, men vi er ikke kommet langt nok. Derfor må vi også arbeide med å øke kunnskap og sikre sterkere bevisstgjøring på dette.

Ifølge Hallén får Forskningsrådets ledelse halvårlige rapporter om integrering av kjønnsperspektiver i forskning, og kjønnsperspektiver er inkludert i en økende mengde prosjekter.  

Obligatorisk med kjønnsperspektiv

Et av målene til GENDER-NET-prosjektet har vært å identifisere gode praksiser som kan spres.

– Internasjonalt gjøres det mange interessante ting som vi kan hente inspirasjon fra, for eksempel det arbeidet Londa Schiebinger gjør (Gendered Innovations). I 2015 arrangerte vi den første nasjonale møteplassen for forskning med kjønnsperspektiver sammen med Kif-komiteen. Vi tar sikte på en oppfølging i år, forteller Hallén.

Under GENDER-NET-seminaret ble flere eksempler på god praksis presentert. Professor Jane Ohlmeyer fortalte om hvordan Irish Research Council har jobbet for å inkludere kjønnsperspektiver i søknader. Alle søkere må svare på om forskningen har potensielle kjønnsperspektiver. Svaret må begrunnes, også dersom søkeren svarer nei. Oppfølgingsspørsmålet lyder: «Forklar hvorfor det ikke er potensielle biologiske og/eller sosiale kjønnsdimensjoner i din foreslåtte forskning».

Hallén mener det er en interessant praksis.

– Jeg merket meg at dette er obligatorisk i Irland. De kjører også kurs og seminarer både for forskere og for fageksperter. Dette er en praksis vi må studere nærmere, og også vurdere om det er noe av det vi kan bruke selv. Vi har nok fortsatt mye å hente på å jobbe med programplanarbeidet og gjennom utlysninger.

– En levende lab for likhet

Når GENDER-NET avslutter sitt arbeid senere i år, er det opp til medlemslandene å fortsette samarbeidet. EU har satt av fem millioner euro i såkalte co-fund-midler, og disse skal utgjøre 1/3 av den totale finansieringen. Det innebærer at pengene utløses dersom nasjonale bidrag til programmet når ti millioner euro.

Peter Dröll, som leder EU-kommisjonens Innovation Union and European Research Area, oppfordret alle medlemsland til å bli med på fellesfinansieringen.

– Dette handler ikke bare om samfunnsutfordringer, men om kvalitet i forskning. I omtrent 50 prosent av programmene våre har kjønnsperspektiver en spesifikk relevans, sa Dröll under strategiseminaret.

Han hadde også et klart ønske for fremtiden:

– Målet er at dette prosjektet skal bli en levende lab for likhet mellom kjønnene, der man kan teste hvilke praksiser som fungerer.

Tilbake i Norge er Arvid Hallén i gang med å vurdere hvordan Norge kan delta i dugnaden.

– Vi ser på co-fund som en mulighet til å styrke arbeidet med IGAR gjennom internasjonalt samarbeid og diskuterer nå hvilke temaområder som kunne ha særlig interesse. Det er satt en veldig kort frist på denne utlysningen, men vi er innstilt på å få behandlet dette raskt. Generelt er vi fra norsk side svært aktive i prosesser der vi kan gå sammen med andre land for å fremme faglige målsettinger. Vi må innrømme at dette ofte er svært arbeidskrevende prosesser, og at det må gjøres prioriteringer slik at vi setter inn arbeid og ressurser der vi tror det er mest å hente.

Saken er opprinnelig publisert hos Kilden kjønnsforskning.no