Kan fremme likestilling

I 2005 lanserte EU-kommisjonen to dokumenter som skal gjøre det lettere å arbeide som forskere på tvers av grenser i Europa, samt gjøre det mer attraktivt å velge en karriere som forsker.

Det europeiske charter for forskere (The European Charter for Researchers) gir anbefalinger om enhetlige rettigheter og plikter for forskere og forskningsinstitusjoner i de enkelte landene, mens Den europeiske adferdskodeksen for rekruttering av forskere (Code of Conduct for the Recruitment of Researchers) inneholder prinsipper for hvordan rekruttering av forskere skal foregå.

Fremmer likestilling

I Norge har både Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet (UHR) tilsluttet seg de henstillinger som ligger i dokumentene. UHR oppfordrer også sine medlemsinstitusjoner til å gjøre det samme. I denne forbindelse har Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen) gått igjennom de to dokumentene og sett på hvilken betydning de kan ha for likestillingsarbeidet i forskningssektoren.

– Disse dokumentene er svært relevante i et likestillingsperspektiv, forteller Linda Rustad, seniorrådgiver i Kif-komiteen. – De beskriver blant annet retningslinjer for rekruttering av forskere, og de gir anbefalinger for hvordan institusjonene skal behandle ansatte. Her nevnes blant annet inkludering, det å ha et tydelig arbeidsgiveransvar og en tydelig ledelse, alle sammen viktige punkter i forhold til det å fremme kvinner i forskning.

I dokumentene vektlegges også at arbeidsgivere må være fleksible og gi både kvinnelige og mannlige forskere muligheten til å kombinere arbeidet med familie og barn.

Kjønnssensitiv lesning

Komiteen skriver i sin analyse at de fleste punktene i de to dokumentene er allment formulert, noe de anser som positivt. Høy kvalitet i rekrutteringsprosessene vil øke sannsynligheten for at institusjonene framstår som mer attraktive for både kvinner og menn. Men komiteen advarer likevel mot at det allmenne blikket kan føre til at man overser kjønnsforskjeller som har betydning for rekruttering og karriereutvikling, og understreker behovet for en kjønnssensitiv lesning.

– Det finnes et eget punkt om likestilling i charteret der arbeidsgiverne blir oppmuntret til å jobbe for kjønnsbalanse på alle nivåer blant de ansatte, inkludert hos toppledelsen. Men vårt poeng er at også de andre punktene er viktige i et likestillingsperspektiv. Dette må institusjonene være klar over når de forholder seg til dokumentene i praksis. De kan bruke dem bevisst for å integrere kvinner i forskning, understreker Rustad.

Oppfyller kriterier

Som ett av få land har Norge også gjennomført en avviksanalyse der man har sett på hvordan norsk regelverk og praksis skiller seg fra retningslinjene i charteret og adferdskodeksen. Analysen, som har vært gjennomført av UHR, viser at de fleste anbefalingene allerede er oppfylt i Norge.

Rustad mener likevel det finnes et behov for at forskningsinstitusjonene ser nærmere på de to dokumentene.

– Den norske avviksanalysen har sett på hvordan reglene vi har i universitets- og høgskolesektoren i dag samsvarer med de anbefalingene dokumentene kommer med. Men en annen ting er å se på den reelle praksisen ved de enkelte forskningsinstitusjonene, sier hun.