Går mot avklaring i øremerkingssaken
Kunnskapsdepartementet ber Kif-komiteen utrede modeller som kan sikre kvinner ansettelse i vitenskapelige stillinger på mannsdominerte fag. Til høsten regner departementet med å kunngjøre hvilke tiltak institusjonene kan ta i bruk.
Siden høsten 2007 har spørsmålet om øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner stått sentralt i likestillingsdebatten i forskningssektoren. Dette tiltaket ble avskaffet i 2003 da EFTA-domstolen fastslo at øremerking av professorat til kvinner stred mot EØS-avtalen.
Men i fjor gikk sentrale aktører som Norsk Studentunion, rektorene ved samtlige universitet i Norge, Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning (Kif-komiteen) og SVs landsstyre ut og ba om en ny vurdering av tiltaket, som følge av at EU-regelverket på dette området er endret siden 2003. Samtidig er det kommet fram at flere EU-land benytter rekrutteringstiltak for kvinnelige forskere som innbærer ulike former for øremerking.
Allerede i 2006 sa Øystein Djupedal på Stortingets talerstol at Kunnskapsdepartementet vurderte ulike virkemidler for særbehandling av det underrepresenterte kjønn. Og i sektoren er mange nå utålmodige på en avklaring i spørsmålet, og venter på "grønt lys" og en beskjed fra Kunnskapsdepartementet på hvilke tiltak det kan være aktuelt å benytte seg av i Norge.
Og nå kan det se ut som om spørsmålet nærmer seg en politisk avklaring. Mandag denne uken innkalte Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet sentrale aktører til høringsmøte i øremerkingssaken. Her ble det også kjent at Kunnskapsdepartementet har bedt Kif-komiteen utrede konkrete og målrettede tiltak som kan styrke kvinners muligheter for avansement som forskere, og som er i samsvar med gjeldende EØS-rett.
– Tora Aasland har gitt klart uttrykk for at hun ønsker å åpne for bruk av virkemidler som styrker kvinners muligheter for avansement innen forskning, men at hun ønsker å holde seg innenfor EØS-regelverket. Departementet arbeider nå med å finne effektive tiltak som ikke er i strid med EØS-retten. Forespørselen til Kif-komiteen er et ledd i dette utredningsarbeidet, forteller Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet til ressursbanken.
En politisk avgjørelse
Å skulle gi en anbefaling på tiltak som ikke er i strid med EØS-avtalen kan vise seg å bli en utfordring for komiteen. Meningene om hvordan lovverket skal tolkes er mange, blant annet om hvilken vekt man skal tillegge inkorporeringen av FNs kvinnekonvensjon i regelverket i Norge og EU.
– Kan denne saken avgjøres rent juridisk? Vil ikke hvilken forståelse av regelverket som legges til grunn være en politisk avgjørelse?
– Det er ikke entydig avklart hvilke grenser EØS-retten setter for tiltak som innebærer øremerking av stillinger eller økonomiske insentiver. Det finnes liten rettspraksis på dette området, men i andre EU-land finnes det flere ulike tiltak som kan være nyttige modeller for Norge. Departementet vil med utgangspunkt i Kif-komiteens forslag utrede hvordan de aktuelle tiltakene stiller seg i forhold til EØS-retten. På bakgrunn av dette vil statsråden ta stilling til hvilke tiltak hun ønsker å innføre, sier Johansson.
Kif-komiteen skal være ferdige med sin utredning innen 1. mai, og høsten 2008 regner Kunnskapsdepartementet med å kunne komme med en avklaring i saken.
FNs kvinnekonvensjon artikkel fire lyder: «Når konvensjonspartene vedtar midlertidige særtiltak for å fremme faktisk likestilling mellom menn og kvinner, skal dette ikke anses som diskriminering etter denne konvensjon, men det skal heller ikke føre til at det blir opprettholdt ulike eller særskilte normer. Disse tiltak skal falle bort etter at målene for likhet i muligheter og behandling er oppnådd.»
Det er inkorporeringen av denne konvensjonen i EUs regelverk som kan ha skapt en ny situasjon i forhold til spørsmålet om øremerking av stillinger til kvinner.