Går mot avklaring i øremerkingssaken

Siden høsten 2007 har spørsmålet om øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner stått sentralt i likestillingsdebatten i forskningssektoren. Dette tiltaket ble avskaffet i 2003 da EFTA-domstolen fastslo at øremerking av professorat til kvinner stred mot EØS-avtalen.

Men i fjor gikk sentrale aktører som Norsk Studentunion, rektorene ved samtlige universitet i Norge, Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning (Kif-komiteen) og SVs landsstyre ut og ba om en ny vurdering av tiltaket, som følge av at EU-regelverket på dette området er endret siden 2003. Samtidig er det kommet fram at flere EU-land benytter rekrutteringstiltak for kvinnelige forskere som innbærer ulike former for øremerking.

Allerede i 2006 sa Øystein Djupedal på Stortingets talerstol at Kunnskapsdepartementet vurderte ulike virkemidler for særbehandling av det underrepresenterte kjønn. Og i sektoren er mange nå utålmodige på en avklaring i spørsmålet, og venter på “grønt lys” og en beskjed fra Kunnskapsdepartementet på hvilke tiltak det kan være aktuelt å benytte seg av i Norge.

Og nå kan det se ut som om spørsmålet nærmer seg en politisk avklaring. Mandag denne uken innkalte Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet sentrale aktører til høringsmøte i øremerkingssaken. Her ble det også kjent at Kunnskapsdepartementet har bedt Kif-komiteen utrede konkrete og målrettede tiltak som kan styrke kvinners muligheter for avansement som forskere, og som er i samsvar med gjeldende EØS-rett.

– Tora Aasland har gitt klart uttrykk for at hun ønsker å åpne for bruk av virkemidler som styrker kvinners muligheter for avansement innen forskning, men at hun ønsker å holde seg innenfor EØS-regelverket. Departementet arbeider nå med å finne effektive tiltak som ikke er i strid med EØS-retten. Forespørselen til Kif-komiteen er et ledd i dette utredningsarbeidet, forteller Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet til ressursbanken.

En politisk avgjørelse

Å skulle gi en anbefaling på tiltak som ikke er i strid med EØS-avtalen kan vise seg å bli en utfordring for komiteen. Meningene om hvordan lovverket skal tolkes er mange, blant annet om hvilken vekt man skal tillegge inkorporeringen av FNs kvinnekonvensjon i regelverket i Norge og EU.

– Kan denne saken avgjøres rent juridisk? Vil ikke hvilken forståelse av regelverket som legges til grunn være en politisk avgjørelse?

– Det er ikke entydig avklart hvilke grenser EØS-retten setter for tiltak som innebærer øremerking av stillinger eller økonomiske insentiver. Det finnes liten rettspraksis på dette området, men i andre EU-land finnes det flere ulike tiltak som kan være nyttige modeller for Norge. Departementet vil med utgangspunkt i Kif-komiteens forslag utrede hvordan de aktuelle tiltakene stiller seg i forhold til EØS-retten. På bakgrunn av dette vil statsråden ta stilling til hvilke tiltak hun ønsker å innføre, sier Johansson.

Kif-komiteen skal være ferdige med sin utredning innen 1. mai, og høsten 2008 regner Kunnskapsdepartementet med å kunne komme med en avklaring i saken.