Karolinska Institutet sliter med å øke andelen kvinnelige professorer. Nå vil de opprette stillinger på fagområder der kvinnene briljerer.

Nettverk for kvinnelige forskere ber EU-kommisjonen opprettholde kravene til handlingsplaner for kjønn og likestilling i neste rammeprogram.

Hvilken forskning er fremragende, og hva har forskerens kjønn med det å gjøre? Det var tema for en konferanse ved Karolinska Institutet nylig.

Selv om flertallet av stipendiatene ved ILOS er kvinner, dominerer fortsatt menn i professorstillingene. Det vil professorene gjøre noe med.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vektlegger bruk av forskjellsbehandling for å få flere kvinner til topps i akademia, og ser til EU etter virkemidler. Men han får kritikk for budsjettet fra opposisjonen.

Startpakka var ingen livredder, men den har gitt professor Heidi C. Dreyer mulighet til å jobbe målrettet og langsiktig.

20. oktober møtes nettverk for kvinner i forskning til første treff i The European Platform of Women Scientists. Solveig Bergman ønsker organisasjonen velkommen, og håper på nordisk deltakelse.

Det er mye fokus på kvinneandelen blant de fast ansatte ved universiteter og høgskoler. Men det er næringslivet og i instituttsektoren at andelen kvinnelige forskere er lavest.

Oppslag i regionavisa Bergens Tidende, konferanse og debatt blant studenter og ansatte. Universitetet i Bergen reviderer sin handlingsplan for likestilling, og det skjer ikke i stillhet.

Retningslinjene for fordeling av arbeidstid mellom forskning og undervisning er fjernet. Mange frykter det kan ramme kvinnelige forskere spesielt.

Hva vil statsråd Øystein Djupedal gjøre for å få fortgang i likestillingsarbeidet i universitets- og høyskolesektoren?

Danmark har den laveste kvinneandelen blant professorer i Norden. Det diskuterer de lite.

Hvorfor går det så treigt å øke kvinneandelen innen forskning i privat sektor? Det har en ekspertgruppe i EU forsøkt å finne ut av.

Lønner kvinner seg? Det har franske Laure Turner forsøkt å regne ut.