Anbefaler målrettede programmer

Erik Litborn er programleder for VINNMER ved Verket för innovationssystem, VINNOVA, i Sverige. Han forteller at bakgrunnen for kvalifiseringsprogrammet var en utredning fra høgskoleverket i Sverige. Utredningen viste at det var behov for flere personer som kan ta over når alle professorene går av med pensjon. Det er med andre ord behov for at flere forskere kvalifiserer seg til professorer. Den svenske regjeringen bevilget deretter 50 millioner kroner årlig til et program for å få flere professorer, og VINNOVA ble gitt oppgaven å utforme og administrere dette.

– På samme tid kom det flere rapporter og studier som viste at det var få kvinner som kvalifiserte seg til professorstillinger, på tross av at mange kvinner avlegger doktorgrad. Vi tenkte derfor at disse pengene ville være mest effektive dersom de ble brukt på kvalifiseringstiltak for kvinnelige forskere, forteller Litborn.

Juridisk gjennomgang

VINNMER-programmet begynte som et program som hadde en uttalt ambisjon om å bare støtte kvinnelige søkere. Etter at de utvidet programmet med støtte fra EU-kommisjonen, har de gått over til å omtale det som ”støtte til det underrepresenterte kjønn”.

– Fordi støtten retter seg mot kvalifisering av professorer, vil det underrepresenterte kjønn være kvinner på nesten alle fagområder. 

Litborn forteller at de har hatt en juridisk gjennomgang med utgangspunkt i lovsaker, for at programmet skal være godkjent av EU. Den juridiske gjennomgangen konkluderte med at det er tillatt å ha en målrettet innsats mot områder der det er behov for det.

– For kommisjonen er det altså greit at utfallet er at bare kvinner får støtte, så lenge utgangspunktet er at støtten dreier seg om det underrepresenterte kjønn, forklarer Litborn. 

Krever medfinansiering

VINNMER-prosjektene innebærer at det er individuelle forskere som søker om støtte til et treårig prosjekt. Nettopp fordi dette er kvalifiseringsmidler, er det ifølge Litborn viktig at søknaden fokuserer mer på individet enn på forskningsprosjektet, og det er viktig at institusjonene viser at de satser strategisk og langsiktig på disse forskerne.

– Vi krever at institusjonene finansierer halve lønnen for forskeren disse tre årene. Det gjør vi for å forplikte institusjonene. Samtidig øker dette i praksis totalbudsjettet for programmet, sier Litborn. 

Prosjektene skal være samarbeidsprosjekt mellom to eller flere ulike miljøer. Miljøene skal ha internasjonalt nivå på forskningen, og personen skal tilbringe tid i de ulike forskningsmiljøene. 

– Jeg mener at VINNMER har fått fram betydningen av å øke engasjementet for individene. Vi har større fokus på individet enn på selve forskningsprosjektet. De som får finansiering, skal utarbeide en karriereplan som skal strekke seg lengre enn de tre årene prosjektet går, og karriereplanen skal undertegnes av nærmeste sjef, samt revideres hvert år, sier Litborn.

Han legger til at dette bidrar til at forskerne som får støtte, får økt synlighet i miljøene sine, i tillegg til arbeidsro og et langsiktig perspektiv på forskningen sin.

Skal føre til vekst

Hovedandelen av prosjektene som har fått VINNMER-støtte, befinner seg innenfor teknologiske og medisinske fagområder.

– Er dette en avgrensing som VINNOVA har definert?

– Nei, prosjektstøtten er ikke formelt avgrenset til disse fagområdene. Samfunnsfaglige og humanistiske forskere kan også få støtte, men det kommer litt an på hvordan man kommuniserer prosjektene. Det er viktig at forskerne sannsynliggjør at forskningen bidrar til økt vekst, noe som er kjernen for VINNOVAs virksomhet, sier Litborn. 

Oppfordrer til handling

Etter at Norge fikk forbud mot å øremerke stillinger til kvinnelige professorer, har vi manglet store kvalifiseringsprogram. Litborn anbefaler at et lignende program settes i gang i Norge.

– Våg å stikke dere ut, og våg å gjøre noe konkret. Man snakker mye om statistikken og hvor skjev kjønnsbalansen på professornivå er, men det er lite handling bak ordene. Det er viktig med en målrettet innsats for å øke kvinneandelen blant professorene, avslutter Litborn.