Kif-komiteen: Åtte råd for varig endring etter #MeToo

Heidi Holt Zachariassen representerte Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) på innspillsmøtet som handlet om #MeToo og arbeidet mot seksuell trakassering. Nå er forslagene hun presenterte sendt skriftlig til Barne- og likestillingsdepartementet.

Allerede før jul kom Kif-komiteen med en uttalelse om seksuell og annen type trakassering. Komiteen oppfordret styrene i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) til blant annet å utvikle et sett med spørsmål til kartlegging av seksuell trakassering, samt å utforme et nettbasert lederutviklingskurs.

Les mer om uttalelsen: Trakassering i UH-sektoren – tid for handling

Hvordan skape varig endring i kjølvannet av #Metoo?

Dette er Kif-komiteens anbefalinger: 

• Universitets-, høgskole- og forskningsinstituttsektoren i Norge skal ha handlingsplaner og gjennomføre tiltak som fremmer kjønnsbalanse og mangfold. Dette er i seg selv viktig for å skape varig endring. Vi må ha et langsiktig perspektiv når det gjelder å skape kulturendring, men vi må samtidig være utålmodige.
• Vi må se at trakassering har flere årsaker og kommer i mange former: maktubalanse og diskriminerende holdninger overfor for eksempel kvinner og etniske minoriteter, eller overfor ulik seksuell orientering og funksjonsnedsettelse.
• Alle institusjonene må ha retningslinjer og rutiner for hvordan de skal håndtere saker om trakassering. Dette ble lovpålagt 1. juli 2017 (Arbeidsmiljøloven). Har de ikke det, bør dette få økonomiske konsekvenser for tildeling fra Kunnskapsdepartementet til institusjonene.
• Det trengs mer forskning på hva som er effektive tiltak for forebygging og endring av kultur i miljøer der trakassering forekommer.
• Kif-komiteen krever at spørsmål om seksuell trakassering kommer inn arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK) som i dag brukes i sektoren. Dette har til nå ikke vært mulig.
• Tildelingsbrevene som går fra Kunnskapsdepartementet til universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene bør tydelig kreve at alle institusjoner har handlingsplaner og gjennomfører tiltak som fremmer kjønnsbalanse og mangfold, og har holdningsskapende arbeid og rutiner som skal forebygge trakassering og mobbing.

Ledere i forskningssektoren har et særlig ansvar:

• Det må kreves at ledere har en klar og uttalt nulltoleranse mot trakassering og overgrep. I tillegg:
• Alle ledere i sektoren bør kunne dokumentere at de har hatt regelmessig opplæring i hva som regnes som trakassering og diskriminering, hvordan håndtere dette som leder og vite hvilke rutiner egen institusjon har på dette arbeidet.